Viser innlegg med etiketten Norsk vurdering. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Norsk vurdering. Vis alle innlegg
fredag 5. juni 2009
mandag 4. mai 2009
Språkets fremtid
Hovedsynspunkt
Helene Uri ser på fremtidens språk som noe spennende, ikke som et hinder. Dette kommer ganske tydelig frem i teksten ved at hun reflekterer og interesserer seg for fremtidens språk i motsetning til flere andre som forakter det de ser og hører. Hun er tydelig på at det er de unge som kommer til å bestemme fremtidens språk og ikke de som lever i dag. Hun avslutter blant annet artikkelen med ”Yo!”, noe som fremhever hennes synspunkt om at det er kult at språket er i forandring.
Argumentasjonsmåter i teksten
Åpen argumentasjon preger denne teksten i stor grad. Hun stiller flere spørsmål, og gjør det dermed mulig for leseren å gjøre opp egne tanker om hvordan fremtidens språk vil se ut. Som nevnt tidligere synes hun det er fascinerende og kult at språket er i forandring, men dette kommer ikke frem så åpent, men man kan oppfatte hennes synspunkt ved å lese ”mellom linjene”.
Norsk om hundre år
Å spå hvordan norsk vil se ut om hundre år er ganske enkelt. Selvfølgelig er det ikke lett å være sikker, men jeg tror jeg har en viss anelse om hvordan språket vil se ut. Nynorsk vil for lengst være utgått på dato og det vil kun være spesielt interesserte som lærer dette ”urgamle” språket . Når det gjelder Norsk hovedmål tror jeg dette vil bestå, men med mindre gramatikk og mer engelsk. Mulig vi har to hovedmål, engelsk og norsk hovedmål.
Hovedsynspunkt
Helene Uri ser på fremtidens språk som noe spennende, ikke som et hinder. Dette kommer ganske tydelig frem i teksten ved at hun reflekterer og interesserer seg for fremtidens språk i motsetning til flere andre som forakter det de ser og hører. Hun er tydelig på at det er de unge som kommer til å bestemme fremtidens språk og ikke de som lever i dag. Hun avslutter blant annet artikkelen med ”Yo!”, noe som fremhever hennes synspunkt om at det er kult at språket er i forandring.
Argumentasjonsmåter i teksten
Åpen argumentasjon preger denne teksten i stor grad. Hun stiller flere spørsmål, og gjør det dermed mulig for leseren å gjøre opp egne tanker om hvordan fremtidens språk vil se ut. Som nevnt tidligere synes hun det er fascinerende og kult at språket er i forandring, men dette kommer ikke frem så åpent, men man kan oppfatte hennes synspunkt ved å lese ”mellom linjene”.
Norsk om hundre år
Å spå hvordan norsk vil se ut om hundre år er ganske enkelt. Selvfølgelig er det ikke lett å være sikker, men jeg tror jeg har en viss anelse om hvordan språket vil se ut. Nynorsk vil for lengst være utgått på dato og det vil kun være spesielt interesserte som lærer dette ”urgamle” språket . Når det gjelder Norsk hovedmål tror jeg dette vil bestå, men med mindre gramatikk og mer engelsk. Mulig vi har to hovedmål, engelsk og norsk hovedmål.
mandag 20. april 2009
Avsnitt 1:
Innholdsmoment:
25 år gamle Napoleon Beazley slipper dødsstraff på ubestemt tid.
Stikkord:
-dødens delstat, Texas, begynner å ta kritikken mot et urettferdig rettsystem på alvor.
Argumentasjonen er holdbar og relevant fordi argumentet er sant og virker sannsynlig.
a)
Håp, alvor
Avsnitt 2:
Innholdsmoment:
Motstand mot henrettelser av mindreårige som begår en straffbar handling i USA. Napoleon Beazley er et levende eksempel på at dette kan være på veis ende.
Stikkord:
-intern kritikk mot rasistisk og elendig forsvar i dødsdomsaker begynner å bli tatt på alvor. Internasjonal kritikk mot henrettelser av mindreårige er stor.
Argumentasjonen er holdbar og relevant fordi argumentet virker sannsynlig.
b)
Stormen, elendig, alvor
Avsnitt 3:
Innholdsmoment:
Beazley(17 år) hadde rent rulleblad da han skjøt ned og drepte business mannen John Lutting. Beazley fikk dødsdom etter et voldsomt press fra Luttings sønn, som selv er føderal dommer i Virginia. Det blir også sakt at Beazley’s første dommer var veldig lite interessert i å forsvare ham.
Stikkord:
- mistanken er stor mot et urettferdig rettsystem, siden slekt og venner til avdøde kan sitte i domstolen.
Argumentasjonen er holdbar og relevant fordi argumentet virker sannsynlig. Dessuten har argumentet med teksten å gjøre.
c)
Reint rulleblad, bryter med den Amerikanske domstolen
Avsnitt 4:
-dette er den tredje utsettelsen av en dødsdom i Texas i år. Texas har henrettet sju av fjorten mindreårige siden 1989.
Stikkord:
-det er oppsiktsvekkende at Texas utsetter en dødsdom for tredje gang i år når sju av fjorten mindreårige har blitt dømt siden 1989.
Argumentasjonen virker usannsynlig fordi fakta representert i teksten strider mot argumentet.
d)
Oppsiktsvekkende
Innholdsmoment:
25 år gamle Napoleon Beazley slipper dødsstraff på ubestemt tid.
Stikkord:
-dødens delstat, Texas, begynner å ta kritikken mot et urettferdig rettsystem på alvor.
Argumentasjonen er holdbar og relevant fordi argumentet er sant og virker sannsynlig.
a)
Håp, alvor
Avsnitt 2:
Innholdsmoment:
Motstand mot henrettelser av mindreårige som begår en straffbar handling i USA. Napoleon Beazley er et levende eksempel på at dette kan være på veis ende.
Stikkord:
-intern kritikk mot rasistisk og elendig forsvar i dødsdomsaker begynner å bli tatt på alvor. Internasjonal kritikk mot henrettelser av mindreårige er stor.
Argumentasjonen er holdbar og relevant fordi argumentet virker sannsynlig.
b)
Stormen, elendig, alvor
Avsnitt 3:
Innholdsmoment:
Beazley(17 år) hadde rent rulleblad da han skjøt ned og drepte business mannen John Lutting. Beazley fikk dødsdom etter et voldsomt press fra Luttings sønn, som selv er føderal dommer i Virginia. Det blir også sakt at Beazley’s første dommer var veldig lite interessert i å forsvare ham.
Stikkord:
- mistanken er stor mot et urettferdig rettsystem, siden slekt og venner til avdøde kan sitte i domstolen.
Argumentasjonen er holdbar og relevant fordi argumentet virker sannsynlig. Dessuten har argumentet med teksten å gjøre.
c)
Reint rulleblad, bryter med den Amerikanske domstolen
Avsnitt 4:
-dette er den tredje utsettelsen av en dødsdom i Texas i år. Texas har henrettet sju av fjorten mindreårige siden 1989.
Stikkord:
-det er oppsiktsvekkende at Texas utsetter en dødsdom for tredje gang i år når sju av fjorten mindreårige har blitt dømt siden 1989.
Argumentasjonen virker usannsynlig fordi fakta representert i teksten strider mot argumentet.
d)
Oppsiktsvekkende
fredag 17. april 2009
fredag 20. mars 2009
Revansj
Viking vinner overlegent 3-0 over nyopprykkede Odd Grenland. Dett var veldig positivt med tanke på forrige kamp. Man burde kanskje forvente at viking vinner mot en opprykker som heller ikke har gjort det så bra i oppkjøringen, men uansett synes jeg det er en bragd som bør nytes frem mot neste kamp borte mot lillestrøm på Åråsen. Nå skal det sies at 3-0 ser veldig flott ut på papiret. De spilte meget bra den første halvtimen, men etter hvert sank nivået veldig. En god Mame Niang skal dog ha ære for at viking holdt nullen. En spiss som også kan spille forsvarer er ganske uvanlig å se.
Viking vinner overlegent 3-0 over nyopprykkede Odd Grenland. Dett var veldig positivt med tanke på forrige kamp. Man burde kanskje forvente at viking vinner mot en opprykker som heller ikke har gjort det så bra i oppkjøringen, men uansett synes jeg det er en bragd som bør nytes frem mot neste kamp borte mot lillestrøm på Åråsen. Nå skal det sies at 3-0 ser veldig flott ut på papiret. De spilte meget bra den første halvtimen, men etter hvert sank nivået veldig. En god Mame Niang skal dog ha ære for at viking holdt nullen. En spiss som også kan spille forsvarer er ganske uvanlig å se.
søndag 8. mars 2009
1-5 tap mot Rosenborg
Jeg var på Viking kamp i dag og jeg kan ikke si jeg ble veldig imponert. Det var riktig nok bare en treningskamp, men å tape 1-5 for Rosenborg er i meste laget synes jeg. Alle vi 
som er viking fans har store ambisjoner for årets sesong, men jeg er redd forventningene ikke holder nivået til viking per dags dato. Kanskje må vi legge listen litt lavere, eller så må Viking begynne å spille som de gjordet på 1970-tallet. Stå på Viking!
som er viking fans har store ambisjoner for årets sesong, men jeg er redd forventningene ikke holder nivået til viking per dags dato. Kanskje må vi legge listen litt lavere, eller så må Viking begynne å spille som de gjordet på 1970-tallet. Stå på Viking! fredag 13. februar 2009
Film Analyse
Utvikling av filmmanus:
Pitch- første trinne i å utvikle et filmmanus. ( handlingsreferat)
Synopsis- neste trinn. - kort novelle
Treatment - lang novelle
Filmmanus - litterær dramatekst
Story board - scene blir representert med bildeskisse og blir dermed medietekst.
Bildeutsnitt
Bildeutsnitt er den delen av verden filmskaperen vil vise oss.(en del av virkeligheten)
Ultratotalt bildeutsnitt - gir oversikt
Ultranært bildeutsnitt - går svært tett inn på motivet/personen
Totalbilde- halvtotalt/halvnært bilde, nærbilde
Nærbildet skaper identifikasjon og fungerer også som et utropstegn ved fokus på ting.
Chaplin ” totalbilde i komedien, nærbilde i tragedien”. ( har blitt en ”regel” )
Kameravinkel
Undervinklet kamera, unaturlig lavt. Ser opp til personen (froskevinkel)
Overvinklet kamera, unaturlig høyt. Ser ned på personen. (fuglevinkel)
Kameravinkel = et moralsk spørsmål
Klipping
En film er sammensatt av mange klipp.
”Bindemiddel” og ”bruer” binder klippene sammen. ( ”Lysdbro” s 97 )
Tidsforkortelse er en viktig funksjon ved klipping. Alle hendelser skal komprimeres ned til maks 2 timer.
Klipping i tid overlater mye til tilskuerens fantasi.
Klipperytme - den gjennomsnittlige lengden på klippene.
Musikk
Bilde og musikk jobber effektivt sammen i filmen.
Blir musikk benyttet mot bilde, vinner den. Virkingen blir ofte ironi, hvis dette ikke stemmer.
Musikk har en annonserende funksjon. (frampek)
Utvikling av filmmanus:
Pitch- første trinne i å utvikle et filmmanus. ( handlingsreferat)
Synopsis- neste trinn. - kort novelle
Treatment - lang novelle
Filmmanus - litterær dramatekst
Story board - scene blir representert med bildeskisse og blir dermed medietekst.
Bildeutsnitt
Bildeutsnitt er den delen av verden filmskaperen vil vise oss.(en del av virkeligheten)
Ultratotalt bildeutsnitt - gir oversikt
Ultranært bildeutsnitt - går svært tett inn på motivet/personen
Totalbilde- halvtotalt/halvnært bilde, nærbilde
Nærbildet skaper identifikasjon og fungerer også som et utropstegn ved fokus på ting.
Chaplin ” totalbilde i komedien, nærbilde i tragedien”. ( har blitt en ”regel” )
Kameravinkel
Undervinklet kamera, unaturlig lavt. Ser opp til personen (froskevinkel)
Overvinklet kamera, unaturlig høyt. Ser ned på personen. (fuglevinkel)
Kameravinkel = et moralsk spørsmål
Klipping
En film er sammensatt av mange klipp.
”Bindemiddel” og ”bruer” binder klippene sammen. ( ”Lysdbro” s 97 )
Tidsforkortelse er en viktig funksjon ved klipping. Alle hendelser skal komprimeres ned til maks 2 timer.
Klipping i tid overlater mye til tilskuerens fantasi.
Klipperytme - den gjennomsnittlige lengden på klippene.
Musikk
Bilde og musikk jobber effektivt sammen i filmen.
Blir musikk benyttet mot bilde, vinner den. Virkingen blir ofte ironi, hvis dette ikke stemmer.
Musikk har en annonserende funksjon. (frampek)
mandag 12. januar 2009
Byterminalen
Scene 1
Det første jeg tenker når jeg leser scene 1 er at dette er en musikal som handler om den kjedelige hverdagen mange folk opplever, og hvordan folk reagerer på dette.
Scene 2
Etter min mening handler denne scenen om byterminalen, byens møtepunkt der gamle kjente treffer hverandre mens de venter på bussen. En mulig forelskelse mellom to personer finner også sted i denne scenen.
Scene 3
Folk synger om hvordan det er å vente på bussen, og hvordan dette oppleves av individuelle personer.
Scene 4
Kjenner meg igjen. Utrolig kjipt og ikke rekke bussen. Hva skal man gjøre da? Da må man vente i pøsregne mens tankene siver forbi.
Scene 5
Har selv tenkt på hvor kjipt det må være å ha yrke som bussjåfør. Det eneste de gjør er jo å kjøre i ring dagen lang. Må dessuten tåle masse klager fra fulle folk. Nei bussjåfør vil jeg ikke bli.
Scene 6
Hvorfor gidder narkomane å ødelegge livet sitt på den måten de gjør. Hvorfor henger de på terminaler? Kan de ikke henge andre plasser. Det er nettopp dette scene 6 handler om, de som har havnet i skyggenes dal.
Scene 7
Scene 7 handler om dagens ungdom og hvordan mange bruker helgene på å henge i byen. Til og med på byterminalen. Kjedelig. Greit hvis de skal møte noen, eller gå på bowling, resturang osv, men mange har fritidsproblemer.
Scene 8
Scene 8 handler om en far som prøver å hente hjem sin narkomane datter, men hun vil ikke. Kanskje faren har vært slem mot henne? Uansett nekter hun å bli med faren hjem.
Scene 9
Det kan ikke være lett når man tror man skal møte en man er forelsket i, men i stedet kommer en budbringer med et brev der det står at hun må finne seg en annen. Ikke rart hun blir knust.
Scene 10
For første gang opplever jeg at det er lagt inn humor i denne dramatiske teksten. Først trodde jeg dette var en veldig seriøs musikal, men nå ser jeg at den er litt mer fleksibel.
Scene 11
Det må være fint å kunne skyve alle tanker og problemer til side. Det er nettopp det Gretelill gjør når hun er på scenen. Først trodde jeg denne scenen handlet om en full dame, men jeg fant raskt ut at den handler om en skuespiller.
Scene 12
Stakkars fyr. Blir slått ned og banket opp av ungdommer bare fordi han prøver å hjelpe til. Fyren ble kalt apekatt. Hva er forskjellen på hvit og sort bortsett fra fargen?
Scene 13
Mønsteret i historien begynner å bli mer klart nå. Jeg klarer å lese den dramatiske teksten som en fortelling, noe jeg ikke klarte i begynnelsen. Dessuten føler jeg meg mer kjent med skuespillerne.
Scene 14
Alle møtes på byterminalen, og alle vil få trådene til å samles. Alle er fortvilte, men ingen blir enige. Føler det ligger en grå og dyster stemning over hele Scenen.
Scene 15
Hvorfor kan ikke bare være litt mindre stress, hvorfor må alt være så vanskelig? Det virker som alle skuespillerne er ferdige, utslått. Alle har noe uoppgjort, noe de skulle gjort annerledes. Det er den følelsen jeg får når jeg leser gjennom Scene 15.
Scene 1
Det første jeg tenker når jeg leser scene 1 er at dette er en musikal som handler om den kjedelige hverdagen mange folk opplever, og hvordan folk reagerer på dette.
Scene 2
Etter min mening handler denne scenen om byterminalen, byens møtepunkt der gamle kjente treffer hverandre mens de venter på bussen. En mulig forelskelse mellom to personer finner også sted i denne scenen.
Scene 3
Folk synger om hvordan det er å vente på bussen, og hvordan dette oppleves av individuelle personer.
Scene 4
Kjenner meg igjen. Utrolig kjipt og ikke rekke bussen. Hva skal man gjøre da? Da må man vente i pøsregne mens tankene siver forbi.
Scene 5
Har selv tenkt på hvor kjipt det må være å ha yrke som bussjåfør. Det eneste de gjør er jo å kjøre i ring dagen lang. Må dessuten tåle masse klager fra fulle folk. Nei bussjåfør vil jeg ikke bli.
Scene 6
Hvorfor gidder narkomane å ødelegge livet sitt på den måten de gjør. Hvorfor henger de på terminaler? Kan de ikke henge andre plasser. Det er nettopp dette scene 6 handler om, de som har havnet i skyggenes dal.
Scene 7
Scene 7 handler om dagens ungdom og hvordan mange bruker helgene på å henge i byen. Til og med på byterminalen. Kjedelig. Greit hvis de skal møte noen, eller gå på bowling, resturang osv, men mange har fritidsproblemer.
Scene 8
Scene 8 handler om en far som prøver å hente hjem sin narkomane datter, men hun vil ikke. Kanskje faren har vært slem mot henne? Uansett nekter hun å bli med faren hjem.
Scene 9
Det kan ikke være lett når man tror man skal møte en man er forelsket i, men i stedet kommer en budbringer med et brev der det står at hun må finne seg en annen. Ikke rart hun blir knust.
Scene 10
For første gang opplever jeg at det er lagt inn humor i denne dramatiske teksten. Først trodde jeg dette var en veldig seriøs musikal, men nå ser jeg at den er litt mer fleksibel.
Scene 11
Det må være fint å kunne skyve alle tanker og problemer til side. Det er nettopp det Gretelill gjør når hun er på scenen. Først trodde jeg denne scenen handlet om en full dame, men jeg fant raskt ut at den handler om en skuespiller.
Scene 12
Stakkars fyr. Blir slått ned og banket opp av ungdommer bare fordi han prøver å hjelpe til. Fyren ble kalt apekatt. Hva er forskjellen på hvit og sort bortsett fra fargen?
Scene 13
Mønsteret i historien begynner å bli mer klart nå. Jeg klarer å lese den dramatiske teksten som en fortelling, noe jeg ikke klarte i begynnelsen. Dessuten føler jeg meg mer kjent med skuespillerne.
Scene 14
Alle møtes på byterminalen, og alle vil få trådene til å samles. Alle er fortvilte, men ingen blir enige. Føler det ligger en grå og dyster stemning over hele Scenen.
Scene 15
Hvorfor kan ikke bare være litt mindre stress, hvorfor må alt være så vanskelig? Det virker som alle skuespillerne er ferdige, utslått. Alle har noe uoppgjort, noe de skulle gjort annerledes. Det er den følelsen jeg får når jeg leser gjennom Scene 15.
Abonner på:
Innlegg (Atom)