Potostory

Buddhismen, en annerledes religion, ett nytt syn

Her om dagen hadde vi besøk av en mann som het Ove. Ove er en av få praktiserende buddhister som er etnisk nordmenn. Jeg for min del hadde ikke tenkt særlig mye over at vi skulle få besøk av en buddhist på skolen, men jeg var åpen for hva Ove hadde å si til meg og resten av klassen. Opplegget fungerte ganske enkelt på den måten at han spurte oss hva vi lurte på i forhold til buddhismen og hverdagen hans som buddhist. I begynnelsen stilte vi litt generelle spørsmål om hvordan hverdagen hans var som buddhist, men etter hvert ble engasjementet større fra både meg selv og hele klassen og snart haglet det spørsmål mot Ove. Spørsmålene ble stadig mer krevende å svare på for buddhisten vår, men jeg syns han kom godt ifra det hele, selv om noen av svarene virket litt merkelige. Ett av spørsmålene jeg stilte lød som følger;

- -Er du vegetarianer ?

- -Nei, men noen buddhistretninger praktiserer avhold fra kjøtt.

- -Men betyr ikke det at du indirekte dreper dyr?

- -Ja på en måte, men det er slakteren som blir sittende igjen med den dårlige karmaen, ikke meg.

Jeg synes svaret han gav meg skurret litt. Er det slik at man kan ”kjøpe ” seg god karma? Unngår man den dårlige karmaen om man betaler en torpedo for å slå ned naboen, eller i dette tilfellet betaler slakteren for å drepe et dyr slik at slakteren tar på seg den dårlige karmaen, mens buddhisten nyter kjøttet med god samvittghet? Jeg synes det var merkelig at man kunne kjøpe seg fri fra den dårlige karmaen, men det var bare slik det var.

Jeg har alltid sett for meg at livet som buddhist må være vanskelig å praktisere på enkelte områder. Ikke-vold står ekstremt sterkt i denne religionen, og det var morsomt å høre hvordan Ove på elegant vis fanget fluer og rotter uten å skade dem for deretter å slippe dem ut i det fri. Det var ikke nødvendigvis akkurat dette som var så fascinerende, men selve helheten ved at han klarer å snu problemer til løsninger der vanlige mennesker normalt sett tenker trøbbel. Han har klart å tilpasse buddhismen inn i et samfunn som er helt ulikt det samfunnet det originalt stammer fra. Meget interessant.

At enkelte religiøse personer ofte tar seg lett nær av pinlige spørsmål er ikke uvanlig, men dette gjaldt ikke vår buddhistiske venn. Det er sjelden jeg har opplevd at noen har svart så godt på litt tabubelagte temaer som omhandler alt fra sex til dop. Ove var ikke sjenert når det gjaldt å svare på spørsmål som omhandlet disse temaene. Han tok faktisk til ordet selv og snakket han om hvor naturlig det kunne være å røyke seg en ”rev” som buddhist. Det var overraskende å høre hvor frie tøyler man hadde som buddhist. Jeg hadde sett for meg en strengere religion, men derfor er det morsomt å høre hvordan en religion praktiseres fra et innenfra perspektiv, man får rett og slett ett nytt syn på ting.

Jeg har selv vært i Thailand flere ganger, ett land der buddhismen står sterkt. Det er ikke uten grunn at Thailand blir kalt smilets land, folkene som bor i dette landet er nemlig svært vennlige og ydmyke, noe buddhismen skal ha stor ære for. Grunnen til at jeg sier dette er at jeg har sett religionen fra et utenfra perspektiv, men jeg har aldri fått det fra ett innenfra perspektiv, før nå. Jeg syntes det var flott å få synspunkter fra en som praktiserte religionen i dagliglivet og som kan hjelpe meg å få en bedre forståelse for religionen som helhet, men også for de enkelte menneskene som praktiserer buddhismen både i Norge, men også resten av verden.

Mange takk Ove!

Moderne trekk i Camilla Collet og Giftas

Selv om Giftas og teksten fra Camilla Collet er to forskjellige tekster, så tar de begge opp tidsaktuelle temaer. De skildrer livet som det var, og tar opp problemer i samfunnet, noen med en kritisk undertone. Tekstene underbygger også den moderen utviklingen samfunnet gikk gjennom på den tida. Camilla Collett kan egentlig sammenlignes med muslimske kvinner som i dag prøver å få frem det samme synet i radikale muslimske land. Det er nemlig ikke lett å forandre en kultur der religion og tradisjoner står ekstremt sterkt.

Tekstene bryter også med de etablerte normene, noe som både skaper uenigheter og debatter. De fleste problemstillingene blir sett fra ett innenfra perspektiv, hvordan den enkelte tenkte og følte i forhold til en situasjon.

Begynnelsen på slutten

I norsk vg3 har vi arbeidet med det moderne prosjekt og det moderne gjennombrudd. I grove trekk har vi har vært innom opplysningstida, realismen, tidsaktuelle filosofer og naturalismen. Vi har arbeidet med flere tekster fra denne perioden der vi har sett nærmere på ulike forfattere og skrivemåten deres.

Hvordan lærer jeg best? Godt spørsmål. Det er vanskelig å svare på hvordan jeg best mulig innhenter kunnskap, men en ting er sikkert, jeg lærer best i stille og rolige omgivelser. Det er vanskelig å jobbe når musikk og måkeskrik trenger seg inn i ørene. Det kan være nyttig med forelesninger hvis de ikke er for lange. Det samme gjelder oppgaver. Poenget er at alt kan være nyttig, men alt må gjøres med måte. Noen oppgaver, noen forelesninger, noen prosjekter osv. Blir det for mye av en ting kan det lett bli for kjedelig og lite stimulerende i lengden.

Min innsats i norskfaget har ikke vært ideell, men god. Jeg gjør de oppgavene jeg får beskjed om, møter opp, og følger med i timene. Grunnen til at jeg ikke svarer ideell er fordi norsk er et fag man stadig kan utvikle seg til å bli bedre. Til og med Henning Mankell kan skrive enda bedre krimbøker selv om han er en av de mest kjente krimforfatterne i Norden. Jeg mener ikke å sammenligne meg med Mankell, men det er bare et eksempel på at det nærmest er umulig å bli en perfekt norsk- skribent. Ett annet eksempel er avisene våre. Hvor mange ganger har vi vel ikke sett drøye skrivefeil fra store norske aviser? Poenget er at det stadig er ting som kan gjøres litt bedre. Det er nemlig slik at kjente forfattere fra hele verden får bokforlag til å sjekke igjennom tekstene deres før de går på trykk. På en måte kan man si at norsklæreren vår er forlaget, og at forlaget forhåpentligvis får mindre å gjøre i tiden fremmover.

Nattverd (innenfraperspektiv)

Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. 18 For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» 19 Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» 20 Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.

Denne teksten er fra det nye testamentet og er utgangspunktet for en av de viktigste rituelle dimensjonene i kristendommen. Dette er et ritual for å minnes Jesus Kristus. En fysisk handling der man drikker og spiser brød og vin til syndenes forlatelse. Jesus hang på korset for å ta på seg menneskene sine synder, så syndene er uansett tilgitt. Forskjellen er bare at folk kan gå til nattverd i et fellesskap, og gjøre en konkret handling for å vise at de ønsker å bli tilgitt for sine synder og ta i mot Jesus. Nattverd er ikke noe som må gjøres til en fast tid, men å holde nattverd med jevne mellomrom er en fin måte å minnes Jesus Kristus og det han gjordet på korset. Det er viktig å presisere at nattverd har ulik betydning og verdi fra person til person. Eteksempel er at noen synes det er litt vanskelig å ta del i et såhellig måltid, mens andre har et mye mer avslappet forhold til det.

Konfirmasjon

Konfirmasjonen er en forbønns- og velsignelseshandling. Konfirmasjonshandlingen er en offentlig bekreftelse på at konfirmanten vil leve som kristen. Det er altså en bekreftelse av dåpen. I denne alderen er et menneske i stand til å selv velge om de vil fortsette å leve livet som en kristen, noe de kanskje ikke klarte da de var spedbarn under dåpen. Konfirmasjon er også en markering av overgangen fra barn til voksne.

Velsignelsen

Dåp

Dåpen er en av de viktigste handlingene en kan foreta seg. Dåpen er en paktinngåelse med Gud vår fader. Dåpen er ment fra Gud som en renselse der du får tilgivelse for alle dine synder som er gjort. Gud gir også den største gaven en kan få, det at den Hellige Ånd tar bolig i oss. Det å bli døpt er en handling av overbevist tro på Gud og Herren Jesus. Selv om et lite barn sannsynligvis har lite overbevist tro, så er det allikevel troen til foreldre og folk som driver denne viktige handlingen.

Bryllup

Bryllup ansees kanskje som den viktigste begivenheten i to personers liv og kan sees i sammenheng med den rituelle dimensjonen. I et bryllup gir en kvinne og en mann hverandre løfte om at de vil leve sammen resten av livet helt til døden skiller dem. Et bryllup kan både foregå borgerlig og kirkelig. Forskjellen er at en kirkelig vigsel har fokus på at Gud er i bildet. Gud skal hjelpe ekteparet gjennom harde og gode tider, og hjelpe dem å leve livet på meningsfullt vis. Ekteskapet er med andre ord et løfte om at mannen og kvinnen også skal holde seg nær Gud.

Begravelse

Begravelse er en seremoni innen den rituelle dimensjonen der de pårørende har mulighet til å ta farvell med sin kjære for siste gang. Begravelsen er et avsluttende kapittel i en person sitt liv, og det er nettopp derfor denne opplevelsen er så sterk. Gravferden gir på mange måter de pårørende en ”god” start på sørgetida ved at de får sorgen i en retning, slik at de kan bruke sorgen til en ressurs for å komme seg gjennom alt det vanskelige. Om man får den støtten som er nødvendig gjennom sørgetida vil man sannsynligvis stå sterkere stilt i motgang senere.

Kiste

Kilder:

http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=208

http://www.kirken.no/?event=doLink&nodeID=3826

http://www.bibelensier.no/Dokumenter/daapenhvaerdet.htm

http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=206

http://no.wikipedia.org/wiki/Konfirmasjon

Bildene er merket for gjenbruk.

René Descartes

Cogito, ergo sum er latin og betyr at jeg tenker altså er jeg. Det var Rene’ Descartes som kom frem til dette. Det var sannsynligvis flere som hadde tenkt tanken før, men ingen som hadde resonnert seg frem til det på samme måte som Descartes. Han mente at det kun var fornuften som kunne bygge opp den verden vi lever i. Dette gjorde han ved å analysere problemer og spørsmål ned til hver minste bit, og aller helst ved å finne konkrete tall på svarene. Han var nemlig en betydelig matematiker. En slik form for tenking kalles rasjonalismen.



Rene’ Descartes ble født i La Haye en Touraine, den 31 mars 1596. Han døde i 1650 i Sverige. Grunnen til at han reiste til Sverige i første omgang var at han skulle undervise dronning Kristina i filosofi. Hans arbeid vakte nemlig stor oppsikt blant flere kjente personer på den tida. Men hans ideer er ikke gått ut på dato. Selv i dag blir han regnet som en av tidenes største filosofer. Han har hatt stor innflytelse på den moderne vestlige kulturen som stadig er i utbredelse.

Descartes har også satt i gang tanker som det er mye større uenigheter om. Han mente det var to slags eksistenser. Nemlig en åndelig og en fysisk. Det var greit nok for de fleste, men i det han dro Gud inn i bildet ble det med en gang større skepsis. Han mente at dersom Gud er et fullkomment vesen kan det heller ikke ha noen mangler, og da kan det heller ikke mangle noen eksistens. Dette var en av få påstander som brakt store uenigheter blant mennesker, helt fra påstanden ble satt ut i lys og frem til i dag.

Selv om Descartes har satt i gang tanker som det er lettere å si seg enig i og tanker det bærer litt mer skepsis rundt, så er det ingen tvil om at han har satt i gang tanker. Husk, du tenker, derfor er du.

Kilder:
http://www.snl.no/.bilde/Descartes%2C_Ren%C3%A9_(portrett-tegning)
http://www.snl.no/Ren%C3%A9_Descartes
Grip teksten Vg3: side20

Nr 7 side 169

Nærmere undersøkelse av meldinger.

Melding 1: Halv 4?
Melding 2: Fine! Ser deg sikkert før neste uka ein gang. Kan ta an me då evt.
Melding 3: Hvis ikje du kan/vil.
Melding 4: Ja
Melding 5: Nei me tenkte i 7 tiå, men me må ser om me blir 4 fysst. Snakke jo i mårå
Melding 6: Har me plass t benny? Same plass?

Måten jeg skriver meldinger på er svært forskjellig fra måten jeg skriver og snakker. Meldingene er gjerne korte og presise, men ikke nødvendigvis enkle å tolke for alle. Meldinger er nemlig svært individuelle og de er tilpasset deretter. De er skrevet i en blanding av dialekt og bokmål. Grunnen til at noe er skrevet på bokmål skyldes at jeg skriver med ordbok, og da er det fleste ordene som ligger inne skrevet på bokmål. Det er mye skrivefeil, og det skyldes bare at jeg ikke bryr meg så lenge mottakeren forstår budskapet. Meldinger er ikke underholdning for meg, men tvert imot et tiltak som må gjøres, og dette gjennomlyser de fleste meldinger ved at de er kjedelige.

Oppsummeringsspørsmål

Nr1 Hva er nasjonalstat?

Dersom det er samanfall mellom stat og ein nasjon, snakkar vi om ein nasjonalstat.

Nr2 Korleis vil du definere nasjonalmål?

Nasjonalmålet er det viktigaste opplæringsspråket i skolen, og det er det språket kommunikasjon og medium forgår på, men det er ikkje nødvendigvis det språket folk flest pratar.

Nr3 Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?

Nei. I Noreg er dette tilfellet men ikkje i alle land. Majoritetsspråket er det som fleirtalet i landet snakkar, og i Afrika er ikkje alltid majoritetsspråket og nasjonalmålet det same. I afrika snakkar ofte fleirtalet eit anna språk, mens nasjonalmålet gjerne er eit europeisk kolonispråk (f. eks. engelsk, fransk eller portugisisk).

Nr4 Nemn minst tre grunnar til at språk kan spreie seg til nye områder.

Mediar, erobringar, innvadring, utvandring osv.

Nr5 Gi tre døme på ordlagingselement (førstavingar eller endingar) i norsk som kjem frå tysk.

Forstavingene an-, be- og for-, og endelsene –else og -het er ordlagingselement frå tysk.

Nr6 Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk språkhistorie.

I 1814 bleiv Noreg oppløyst frå Danmark, og I 1905 gikk Noreg ut av union med Sverige, difor tykte mange det var viktig med eit eige skriftspråk.

Oppgaver romantikken:

a) Nye tanker som følelse, fantasi, og lengsel tydeliggjøres i romantikken. Romantikken har blitt sammenlignet med hippiebevegelsen, blomster og langt hår, gitarklimpring og latskap.

b) Universalromantikerne var svært opptatt av naturen, verdenssjelen og det kunstneriske geniet. Nasjonalromantikerne var først og fremst opptatt av ”folkets” historie, ”folkets” språk og i det hele tatt den ”folkelige” kultur.

Referat frå sakprosatekster


Det folk vil ha

Are Kalvø har fleire testar, og ein av dei heiter det folk vil ha. Teksten handlar om at nokon bestemmer alt for oss, kva som skal være på moten, kva som er underhaldande osv. Er det ingen som kan uttala seg på vegne av fleirtalet? Dette er eit godt, men nokså sjølvsagt spørsmål meiner Are Kalvø. Han meiner politikarar og andre folk som liksom skal bestemme for oss, eigentleg bare pratar utifrå nokon få menneskjer som skiller seg frå den store mengda. Kvar bli det eigentleg av demokrati og sunn fornuft?

Gjer leksene dine gut

I denne teksten prøver Are Kalvø å få fram kor like me eigentleg er. Heilt sida me var små har me alltid frustrert oss over dei som seier kva me skal gjere til ei kvar tid. Det bleiv heller ikkje betre når me begynte på skolen og måtte gjere leksar som skulle gjerast til ein gitt tidsfrist. Dei færraste gjorde leksene første dagen, men tvert imot siste dagen. Are Kalvø har teke utgangspunkt i klimaforhandlingene i København, og samanliknar dei som alltid leverte leksene siste dagen, med dei som forhandla heilt til siste minutt om korleis avtalen skulle sjå ut.

Ikkje Amerika, men Amerika

Det har vore ein heit diskusjon om nynorsk er gått ut på dato og burde fjernast frå undervisninga. Dette temaet prøver Are Kalvø og seie noko om ved å samanlikna bokmål og nynorsk med Nord-Amerika og Sør-Amerika. Han tar frem alle dei typiske argumenta for og imot fortsett nynorskundervisning ved å trekke paralleler mellom geografi opp imot norsk. Han seier for eksempel at 90 prosent av alt som blir sagt om Amerika, handlar om Nord-Amerika. På same måte kunne det like godt stått at 90 prosent av alt som blir sagt på norsk, blir sagt på bokmål.

Den grøne kommoden

Den grøne kommoden er skreve av Selma Aarø, og ble utgitt i 1995 som ein del av antologien Signaler. Novella handlar om to samboarar der kvinna i forholdet ønskjer å gjere det slutt. Han er ikkje lenger interessert i ho. Det einaste som gjeld no er å få behalde den grøne kommoden der alle planane for live deira ligg, ikkje noko anna. De har budd saman i omtrent eit år når kvinna fortel mannen at ho har vart utru opp til fleire gonger. Det ser ikkje ut som mannen bryr seg noko særlig. No tenker han bare på å behalde den grøne kommoden.