Begynnelsen på slutten

I norsk vg3 har vi arbeidet med det moderne prosjekt og det moderne gjennombrudd. I grove trekk har vi har vært innom opplysningstida, realismen, tidsaktuelle filosofer og naturalismen. Vi har arbeidet med flere tekster fra denne perioden der vi har sett nærmere på ulike forfattere og skrivemåten deres.

Hvordan lærer jeg best? Godt spørsmål. Det er vanskelig å svare på hvordan jeg best mulig innhenter kunnskap, men en ting er sikkert, jeg lærer best i stille og rolige omgivelser. Det er vanskelig å jobbe når musikk og måkeskrik trenger seg inn i ørene. Det kan være nyttig med forelesninger hvis de ikke er for lange. Det samme gjelder oppgaver. Poenget er at alt kan være nyttig, men alt må gjøres med måte. Noen oppgaver, noen forelesninger, noen prosjekter osv. Blir det for mye av en ting kan det lett bli for kjedelig og lite stimulerende i lengden.

Min innsats i norskfaget har ikke vært ideell, men god. Jeg gjør de oppgavene jeg får beskjed om, møter opp, og følger med i timene. Grunnen til at jeg ikke svarer ideell er fordi norsk er et fag man stadig kan utvikle seg til å bli bedre. Til og med Henning Mankell kan skrive enda bedre krimbøker selv om han er en av de mest kjente krimforfatterne i Norden. Jeg mener ikke å sammenligne meg med Mankell, men det er bare et eksempel på at det nærmest er umulig å bli en perfekt norsk- skribent. Ett annet eksempel er avisene våre. Hvor mange ganger har vi vel ikke sett drøye skrivefeil fra store norske aviser? Poenget er at det stadig er ting som kan gjøres litt bedre. Det er nemlig slik at kjente forfattere fra hele verden får bokforlag til å sjekke igjennom tekstene deres før de går på trykk. På en måte kan man si at norsklæreren vår er forlaget, og at forlaget forhåpentligvis får mindre å gjøre i tiden fremmover.