Nr1 side 198
1. Hva er det man studerer innenfor semiotikken?
Semiotikk er studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den meningen de kan gi, studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.
2. Forklar forskjellen mellom symboler og ikoner
Ordene kalles symboler, og bildene kalles ikoner.
3. Hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
En sammensatt tekst består både av bilder og tekster, som for eks aviser ukeblader, reklamebrosjyrer osv. En roman er dermed ikke en sammensatt tekst.
4. Hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?
Når tekst brukes sammen med et bilde for å forandre eller fastslå tolkningen av et bilde kalles det forankring. Dette brukes ofte i faktabaserte tekster.
5. Hva vil det si at verbaltekst og bilder avløser hverandre?
Når verbalteksten sier noe nytt og annet enn det vi kan se av bildet snakker vi om avløsning. En avløsning skal si oss noe mer eller annerledes enn det vi kan se ut fra bildene.
6. Forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.
Mediekonvergens er utvikling av medier og funksjoner som før var adskilt. Nå har vi for eksempel en mobil som kan ringe, ta bilder, høre på musikk osv. Faksjon er sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.
7. På hvilke måte kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
For å være en aktiv mottaker kan man delta i debatter og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg. Det hele handler om å vise engasjement med konkret handling.
8. Hva er en jingel og hva er en vignett, og hva brukes slike til?
En vignett er et lydlig kjennemerke for et program, mens en jingel er et lydkjennemerke for en kanal. Det er kjennemerket for lytteren og bygger opp identiteten for kanalen og det enkelte programmet.
9. Nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilken funksjon enkelte typer lyd har.
Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen er reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte. Miljølyden kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubelen fra et idrettsstevne.
10. Hva er Internett og hva er World Wide Web?
Internett er et verdensomspennende datanettverk, mens World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord. Det er derfor vi alltid starter søket med www.
11. Forklar begrepet hypertekst.
Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider som for eks stavanger aftenblad.
12. Hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Et bilde viser et utsnitt av virkeligheten og et bilde vil ikke kunne gi oss flere sider av en sak, men henviser oss til en av sidene.
Kilder: Grip teksten side 180-197
fredag 4. desember 2009
fredag 16. oktober 2009
Matahari
Velkommen til den varme plass,
Du trenger kun ditt reisepass.
Jeg har ventet på at du skal komme igjen,
Til det du kaller ditt andre hjem.
Kan du høre strendene rope på deg?
Ja da er det nok på tide, at du kommer deg på vei.
Bekymringene og stresset det legger du igjen,
Ta heller med en reisevenn.
Det hender at jeg kysser din panne,
Det blir for sjelden, jeg savner deg.
Jeg følger med på flyet ditt landet,
Du ser ut vinduet, du ser på meg.
Nå endelig så er vi her,
Og koser oss med det vi har skjær.
Jeg varmer deg med mitt solstrålende blikk
Du varmer meg med ditt fornøyde blikk, og din vakre lyrikk.
Kilder: http://farm3.static.flickr.com/2542/3937540359_c14c3b9922.jpg
lørdag 3. oktober 2009
Håvamål, eit moderne hjelpemiddel
Håvamål er ei rekke med normer og regler om korleis me burde oppføre oss i dagliglivet. Disse normene gjer oss råd om korleis me ska takla ulike utfordringar som vera konfronterar oss med. Er disse råda aktuelle i dag, eller er dei gått ut på dato? Eg ska sjå litt nærare på håvamål, og prøva å trekke paraleller mellom middelalderens etikk og det moderne samfunne me lev i dag.
Øl er ikkje så godt for vettet som folk seier det er.Dess meir du drikk, dess mindre vett i skolten.
Dette er eit klassisk håvamål tips som prøver å fortelje oss kva konsekvensane av overdrevet alkoholforbruk kan føre til. Sjølv i dag har me eksemplar på kjende folk som drikk litt meir enn kva omstendighetene burde tillate, akkurat som den gongen Jens Stoltenberg hadde seg litt for møkje å drikke før han skulle opp på talarstolen. Dette blei jo sida vist på norsk TV og Jens blei latterleggjort foran heile nasjonen.
Er du halt, kan du ri, handlaus kan du gjete. Er du døv, kan du duge i strid.
Det er betre å vere blind enn brend.
Ein duger lite som død.
Det blir stadig vanlegere med folk som slit ned psykiske problem eller som rett og slett går så langt at dei tek sitt eige liv. Men dette er ei oppfordring til alle dei som slit med å verdsete seg sjølv, og som føler at livet ikkje lenger er vits å leve. Alle duger til noko! Men for å ta denne litt ekstra langt kan man og ta det som eit spark til dei som sit heime og får trygd når dei heller kunne gjort noko nyttig for samfunnet på andre måtar.
Nå har me sitt nærare på eit par utdrag frå håvamål, og eg må seie at dei fleste normene er usedvanleg aktuelle for dagens samfunn. Så eit tips til alle som treng hjelp til å takle kverdagsproblemar, eller rett og slett bare treng litt inspirasjon, så anbefaler eg å besøke denne nettstaden: http://oaks.nvg.org/havamal.html
Vurdering av wikiarbeid
Eg synes arbeidet med wikien saman med litteratur og litteraturhistorie var ein ny og annerledes måte og arbeide på. Dette er i positiv forstand, med tanke på at me skulle framføre dette foran klassen. Det blir på ein måte som ein felles blogg, noko som er positivt med tanke på gruppearbeid. Eg veit ikkje korleis dette hadde fungert om me skulle hatt ein individuell wiki, men eg reknar med det er ein grunn for at me blei inndelt i grupper og ikkje individuelt.
Håvamål er ei rekke med normer og regler om korleis me burde oppføre oss i dagliglivet. Disse normene gjer oss råd om korleis me ska takla ulike utfordringar som vera konfronterar oss med. Er disse råda aktuelle i dag, eller er dei gått ut på dato? Eg ska sjå litt nærare på håvamål, og prøva å trekke paraleller mellom middelalderens etikk og det moderne samfunne me lev i dag.
Øl er ikkje så godt for vettet som folk seier det er.Dess meir du drikk, dess mindre vett i skolten.
Dette er eit klassisk håvamål tips som prøver å fortelje oss kva konsekvensane av overdrevet alkoholforbruk kan føre til. Sjølv i dag har me eksemplar på kjende folk som drikk litt meir enn kva omstendighetene burde tillate, akkurat som den gongen Jens Stoltenberg hadde seg litt for møkje å drikke før han skulle opp på talarstolen. Dette blei jo sida vist på norsk TV og Jens blei latterleggjort foran heile nasjonen.
Er du halt, kan du ri, handlaus kan du gjete. Er du døv, kan du duge i strid.
Det er betre å vere blind enn brend.
Ein duger lite som død.
Det blir stadig vanlegere med folk som slit ned psykiske problem eller som rett og slett går så langt at dei tek sitt eige liv. Men dette er ei oppfordring til alle dei som slit med å verdsete seg sjølv, og som føler at livet ikkje lenger er vits å leve. Alle duger til noko! Men for å ta denne litt ekstra langt kan man og ta det som eit spark til dei som sit heime og får trygd når dei heller kunne gjort noko nyttig for samfunnet på andre måtar.
Nå har me sitt nærare på eit par utdrag frå håvamål, og eg må seie at dei fleste normene er usedvanleg aktuelle for dagens samfunn. Så eit tips til alle som treng hjelp til å takle kverdagsproblemar, eller rett og slett bare treng litt inspirasjon, så anbefaler eg å besøke denne nettstaden: http://oaks.nvg.org/havamal.html
Vurdering av wikiarbeid
Eg synes arbeidet med wikien saman med litteratur og litteraturhistorie var ein ny og annerledes måte og arbeide på. Dette er i positiv forstand, med tanke på at me skulle framføre dette foran klassen. Det blir på ein måte som ein felles blogg, noko som er positivt med tanke på gruppearbeid. Eg veit ikkje korleis dette hadde fungert om me skulle hatt ein individuell wiki, men eg reknar med det er ein grunn for at me blei inndelt i grupper og ikkje individuelt.
tirsdag 22. september 2009
Egilssoga
a)
Kva for eigenskapar ved Egil får vi høyre om i dette utdraget?
Egil var en hissig og kranglete gut som var stor og sterk for alderen sin.
b)
Finn du att trekk frå sagastilen i dette utdraget?
Vi kan finne svært mange klassiske trekk frå sagastilen i denne historien, noe man legger merke til hvis man prøver å trekke paraleller fra Egilssoga med ”Malen” av sagastil.
Forteller og synsvinkel
Fortelleren står utenfor handlingen og skildrer Egil utenfra.(autoral og refererende)
Komposisjon
Framstillingen veksler mellom referat og scener. I scenene møter vi personene I dramatiske og avgjørende situasjoner, og det er replikkvekslinger mellom personene. Referatene av det som skjer mellom scenene, kan være svært knappe.
Personskildring
Personene I sagaene er en blanding av idealtyper og personer med sterke personlige trek.
Underdrivelse
Fortellermåten er objektiv og kjølig, dette kommer spesielt godt frem ved drap og grusomme handlinger.
Replikker
Den treffende, velformulerte replikken blir dyrket I sagaene. Den gode replikken har gjerne et element av underdrivelse. Personene vise I replikkene ofte en forakt for smerte og død.
Setningsbygging
I sagaene dominerer korte setninger og lite bruk av leddsetninger, sammenliknet med latinsk litteratur I middelalderen. Sagaspråket virker derfor moderne og lettest, selv I dag.
a)
Kva for eigenskapar ved Egil får vi høyre om i dette utdraget?
Egil var en hissig og kranglete gut som var stor og sterk for alderen sin.
b)
Finn du att trekk frå sagastilen i dette utdraget?
Vi kan finne svært mange klassiske trekk frå sagastilen i denne historien, noe man legger merke til hvis man prøver å trekke paraleller fra Egilssoga med ”Malen” av sagastil.
Forteller og synsvinkel
Fortelleren står utenfor handlingen og skildrer Egil utenfra.(autoral og refererende)
Komposisjon
Framstillingen veksler mellom referat og scener. I scenene møter vi personene I dramatiske og avgjørende situasjoner, og det er replikkvekslinger mellom personene. Referatene av det som skjer mellom scenene, kan være svært knappe.
Personskildring
Personene I sagaene er en blanding av idealtyper og personer med sterke personlige trek.
Underdrivelse
Fortellermåten er objektiv og kjølig, dette kommer spesielt godt frem ved drap og grusomme handlinger.
Replikker
Den treffende, velformulerte replikken blir dyrket I sagaene. Den gode replikken har gjerne et element av underdrivelse. Personene vise I replikkene ofte en forakt for smerte og død.
Setningsbygging
I sagaene dominerer korte setninger og lite bruk av leddsetninger, sammenliknet med latinsk litteratur I middelalderen. Sagaspråket virker derfor moderne og lettest, selv I dag.
torsdag 3. september 2009
Nynorsk, eit valfritt programmfag
Korleis ville det vært om du blei tvinga til å gjere teoretisk mattematikk i steda for praktisk? Ville du blitt betre i mattematikk av den grunn? Det trur ikkje eg. Folk er forskjellige - nokon er betre i somme ting enn andre, og det må me bare godta. Derfor synes eg nynorsk burde være eit valfritt programfag på lik linje med eksempelet ovanfor, der kun dei som er over gjennomsnittet interessert i nynorsk må gjere det.Dette trur eg vil auke nivået i nynorsk, og andre fag generelt.
Det er også på tide å innsjå at tida går, og at språket forandrar seg, også nynorsk. Det er nesten ingen ord på bokmål som ikkje kan brukast på nynorsk lenger. Så derfor synes eg det er ganske unødvendig med eit hovudmål enn med ein og ”ein halv”. Eller kva synes du? Ingen må få for seg at eg hatar nynorsk, eg synes bare at dei som er gode i nynorsk bør få utnytte potensiale sitt i nynorsk, medan andre elevar brukar kreftene sine på andre fag. Feil synes du? Rett synes eg.
Korleis ville det vært om du blei tvinga til å gjere teoretisk mattematikk i steda for praktisk? Ville du blitt betre i mattematikk av den grunn? Det trur ikkje eg. Folk er forskjellige - nokon er betre i somme ting enn andre, og det må me bare godta. Derfor synes eg nynorsk burde være eit valfritt programfag på lik linje med eksempelet ovanfor, der kun dei som er over gjennomsnittet interessert i nynorsk må gjere det.Dette trur eg vil auke nivået i nynorsk, og andre fag generelt.
Det er også på tide å innsjå at tida går, og at språket forandrar seg, også nynorsk. Det er nesten ingen ord på bokmål som ikkje kan brukast på nynorsk lenger. Så derfor synes eg det er ganske unødvendig med eit hovudmål enn med ein og ”ein halv”. Eller kva synes du? Ingen må få for seg at eg hatar nynorsk, eg synes bare at dei som er gode i nynorsk bør få utnytte potensiale sitt i nynorsk, medan andre elevar brukar kreftene sine på andre fag. Feil synes du? Rett synes eg.
torsdag 20. august 2009
Hva vil jeg gjøre i timene?
Jeg kunne tenke meg noen flere episoder av Typisk Norsk og film, fordi dette er både underholdene og relevant med tanke på faget. Jeg synes også rolige lesetimer er greit så lenge vi slipper å gjøre mange oppgaver tilknyttet teksten vi eventuelt skal lese.
Når det gjelder bruk av blogg og andre programmer på pc så synes jeg dette er greit så lenge vi slipper å skrive for hånd, noe vi ikke gjør uansett.
Jeg kunne tenke meg noen flere episoder av Typisk Norsk og film, fordi dette er både underholdene og relevant med tanke på faget. Jeg synes også rolige lesetimer er greit så lenge vi slipper å gjøre mange oppgaver tilknyttet teksten vi eventuelt skal lese.
Når det gjelder bruk av blogg og andre programmer på pc så synes jeg dette er greit så lenge vi slipper å skrive for hånd, noe vi ikke gjør uansett.
fredag 5. juni 2009
onsdag 13. mai 2009
South-African election
The outcome of the south-African election was that Jacob Zuma won the election. There was no doubt about that. Everybody saw the outcome long before the decision was made. The reason why this was predictable was because Jacob Zuma was in the lead, but he was also the favorite candidate during the election. Even though Many Africans are nevertheless deeply worried about what might happen to the country under a President Zuma and an all-powerful, perhaps even vengeful in some cases. About twenty-three million people were registered to vote at the election in South-Africa. The turnout is estimated to have been more than eighty percent, according to BBC.
"This country is my country. I have to vote for this country to be free. Maybe things can change. That's why I'm voting," one voter told ABC Online.
That’s proof to the fact that people do and want change in South Africa.
Kilder: http://news.bbc.co.uk/2/hi/in_depth/africa/2009/south_africa/default.stm
The outcome of the south-African election was that Jacob Zuma won the election. There was no doubt about that. Everybody saw the outcome long before the decision was made. The reason why this was predictable was because Jacob Zuma was in the lead, but he was also the favorite candidate during the election. Even though Many Africans are nevertheless deeply worried about what might happen to the country under a President Zuma and an all-powerful, perhaps even vengeful in some cases. About twenty-three million people were registered to vote at the election in South-Africa. The turnout is estimated to have been more than eighty percent, according to BBC.
"This country is my country. I have to vote for this country to be free. Maybe things can change. That's why I'm voting," one voter told ABC Online.
That’s proof to the fact that people do and want change in South Africa.
Kilder: http://news.bbc.co.uk/2/hi/in_depth/africa/2009/south_africa/default.stm
Barack Obama’s first 100 days as president
According to the Newsweek Barack Obamas first 100 days as president has been a success. At his first day as president he held a speech to his people and talked about the importance of getting the economy back on track. He has managed to get through several rescue packages to stimulate the economy in The United states. The economy isn’t going good, but the downturn is finally starting to slow down, hopefully as a result of this. Many politicians honor him for the way he has dealt with the economic crisis, but they also underline the fact that he’s done a great job with the Iraq situation. His plan is to retreat the forces from Iraq as fast as possible, but without panic. Hopefully al American forces will be home in America in about a year or so. As a matter of fact the retreat has already begun.
It looks like Obama’s period as president will be a fine one, especially if you look at his tremendous start.
Kilder: www.newsweek.com/id/195079
According to the Newsweek Barack Obamas first 100 days as president has been a success. At his first day as president he held a speech to his people and talked about the importance of getting the economy back on track. He has managed to get through several rescue packages to stimulate the economy in The United states. The economy isn’t going good, but the downturn is finally starting to slow down, hopefully as a result of this. Many politicians honor him for the way he has dealt with the economic crisis, but they also underline the fact that he’s done a great job with the Iraq situation. His plan is to retreat the forces from Iraq as fast as possible, but without panic. Hopefully al American forces will be home in America in about a year or so. As a matter of fact the retreat has already begun.
It looks like Obama’s period as president will be a fine one, especially if you look at his tremendous start.
Kilder: www.newsweek.com/id/195079
mandag 4. mai 2009
Språkets fremtid
Hovedsynspunkt
Helene Uri ser på fremtidens språk som noe spennende, ikke som et hinder. Dette kommer ganske tydelig frem i teksten ved at hun reflekterer og interesserer seg for fremtidens språk i motsetning til flere andre som forakter det de ser og hører. Hun er tydelig på at det er de unge som kommer til å bestemme fremtidens språk og ikke de som lever i dag. Hun avslutter blant annet artikkelen med ”Yo!”, noe som fremhever hennes synspunkt om at det er kult at språket er i forandring.
Argumentasjonsmåter i teksten
Åpen argumentasjon preger denne teksten i stor grad. Hun stiller flere spørsmål, og gjør det dermed mulig for leseren å gjøre opp egne tanker om hvordan fremtidens språk vil se ut. Som nevnt tidligere synes hun det er fascinerende og kult at språket er i forandring, men dette kommer ikke frem så åpent, men man kan oppfatte hennes synspunkt ved å lese ”mellom linjene”.
Norsk om hundre år
Å spå hvordan norsk vil se ut om hundre år er ganske enkelt. Selvfølgelig er det ikke lett å være sikker, men jeg tror jeg har en viss anelse om hvordan språket vil se ut. Nynorsk vil for lengst være utgått på dato og det vil kun være spesielt interesserte som lærer dette ”urgamle” språket . Når det gjelder Norsk hovedmål tror jeg dette vil bestå, men med mindre gramatikk og mer engelsk. Mulig vi har to hovedmål, engelsk og norsk hovedmål.
Hovedsynspunkt
Helene Uri ser på fremtidens språk som noe spennende, ikke som et hinder. Dette kommer ganske tydelig frem i teksten ved at hun reflekterer og interesserer seg for fremtidens språk i motsetning til flere andre som forakter det de ser og hører. Hun er tydelig på at det er de unge som kommer til å bestemme fremtidens språk og ikke de som lever i dag. Hun avslutter blant annet artikkelen med ”Yo!”, noe som fremhever hennes synspunkt om at det er kult at språket er i forandring.
Argumentasjonsmåter i teksten
Åpen argumentasjon preger denne teksten i stor grad. Hun stiller flere spørsmål, og gjør det dermed mulig for leseren å gjøre opp egne tanker om hvordan fremtidens språk vil se ut. Som nevnt tidligere synes hun det er fascinerende og kult at språket er i forandring, men dette kommer ikke frem så åpent, men man kan oppfatte hennes synspunkt ved å lese ”mellom linjene”.
Norsk om hundre år
Å spå hvordan norsk vil se ut om hundre år er ganske enkelt. Selvfølgelig er det ikke lett å være sikker, men jeg tror jeg har en viss anelse om hvordan språket vil se ut. Nynorsk vil for lengst være utgått på dato og det vil kun være spesielt interesserte som lærer dette ”urgamle” språket . Når det gjelder Norsk hovedmål tror jeg dette vil bestå, men med mindre gramatikk og mer engelsk. Mulig vi har to hovedmål, engelsk og norsk hovedmål.
mandag 20. april 2009
Avsnitt 1:
Innholdsmoment:
25 år gamle Napoleon Beazley slipper dødsstraff på ubestemt tid.
Stikkord:
-dødens delstat, Texas, begynner å ta kritikken mot et urettferdig rettsystem på alvor.
Argumentasjonen er holdbar og relevant fordi argumentet er sant og virker sannsynlig.
a)
Håp, alvor
Avsnitt 2:
Innholdsmoment:
Motstand mot henrettelser av mindreårige som begår en straffbar handling i USA. Napoleon Beazley er et levende eksempel på at dette kan være på veis ende.
Stikkord:
-intern kritikk mot rasistisk og elendig forsvar i dødsdomsaker begynner å bli tatt på alvor. Internasjonal kritikk mot henrettelser av mindreårige er stor.
Argumentasjonen er holdbar og relevant fordi argumentet virker sannsynlig.
b)
Stormen, elendig, alvor
Avsnitt 3:
Innholdsmoment:
Beazley(17 år) hadde rent rulleblad da han skjøt ned og drepte business mannen John Lutting. Beazley fikk dødsdom etter et voldsomt press fra Luttings sønn, som selv er føderal dommer i Virginia. Det blir også sakt at Beazley’s første dommer var veldig lite interessert i å forsvare ham.
Stikkord:
- mistanken er stor mot et urettferdig rettsystem, siden slekt og venner til avdøde kan sitte i domstolen.
Argumentasjonen er holdbar og relevant fordi argumentet virker sannsynlig. Dessuten har argumentet med teksten å gjøre.
c)
Reint rulleblad, bryter med den Amerikanske domstolen
Avsnitt 4:
-dette er den tredje utsettelsen av en dødsdom i Texas i år. Texas har henrettet sju av fjorten mindreårige siden 1989.
Stikkord:
-det er oppsiktsvekkende at Texas utsetter en dødsdom for tredje gang i år når sju av fjorten mindreårige har blitt dømt siden 1989.
Argumentasjonen virker usannsynlig fordi fakta representert i teksten strider mot argumentet.
d)
Oppsiktsvekkende
Innholdsmoment:
25 år gamle Napoleon Beazley slipper dødsstraff på ubestemt tid.
Stikkord:
-dødens delstat, Texas, begynner å ta kritikken mot et urettferdig rettsystem på alvor.
Argumentasjonen er holdbar og relevant fordi argumentet er sant og virker sannsynlig.
a)
Håp, alvor
Avsnitt 2:
Innholdsmoment:
Motstand mot henrettelser av mindreårige som begår en straffbar handling i USA. Napoleon Beazley er et levende eksempel på at dette kan være på veis ende.
Stikkord:
-intern kritikk mot rasistisk og elendig forsvar i dødsdomsaker begynner å bli tatt på alvor. Internasjonal kritikk mot henrettelser av mindreårige er stor.
Argumentasjonen er holdbar og relevant fordi argumentet virker sannsynlig.
b)
Stormen, elendig, alvor
Avsnitt 3:
Innholdsmoment:
Beazley(17 år) hadde rent rulleblad da han skjøt ned og drepte business mannen John Lutting. Beazley fikk dødsdom etter et voldsomt press fra Luttings sønn, som selv er føderal dommer i Virginia. Det blir også sakt at Beazley’s første dommer var veldig lite interessert i å forsvare ham.
Stikkord:
- mistanken er stor mot et urettferdig rettsystem, siden slekt og venner til avdøde kan sitte i domstolen.
Argumentasjonen er holdbar og relevant fordi argumentet virker sannsynlig. Dessuten har argumentet med teksten å gjøre.
c)
Reint rulleblad, bryter med den Amerikanske domstolen
Avsnitt 4:
-dette er den tredje utsettelsen av en dødsdom i Texas i år. Texas har henrettet sju av fjorten mindreårige siden 1989.
Stikkord:
-det er oppsiktsvekkende at Texas utsetter en dødsdom for tredje gang i år når sju av fjorten mindreårige har blitt dømt siden 1989.
Argumentasjonen virker usannsynlig fordi fakta representert i teksten strider mot argumentet.
d)
Oppsiktsvekkende
fredag 17. april 2009
tirsdag 14. april 2009
fredag 20. mars 2009
Revansj
Viking vinner overlegent 3-0 over nyopprykkede Odd Grenland. Dett var veldig positivt med tanke på forrige kamp. Man burde kanskje forvente at viking vinner mot en opprykker som heller ikke har gjort det så bra i oppkjøringen, men uansett synes jeg det er en bragd som bør nytes frem mot neste kamp borte mot lillestrøm på Åråsen. Nå skal det sies at 3-0 ser veldig flott ut på papiret. De spilte meget bra den første halvtimen, men etter hvert sank nivået veldig. En god Mame Niang skal dog ha ære for at viking holdt nullen. En spiss som også kan spille forsvarer er ganske uvanlig å se.
Viking vinner overlegent 3-0 over nyopprykkede Odd Grenland. Dett var veldig positivt med tanke på forrige kamp. Man burde kanskje forvente at viking vinner mot en opprykker som heller ikke har gjort det så bra i oppkjøringen, men uansett synes jeg det er en bragd som bør nytes frem mot neste kamp borte mot lillestrøm på Åråsen. Nå skal det sies at 3-0 ser veldig flott ut på papiret. De spilte meget bra den første halvtimen, men etter hvert sank nivået veldig. En god Mame Niang skal dog ha ære for at viking holdt nullen. En spiss som også kan spille forsvarer er ganske uvanlig å se.
søndag 8. mars 2009
1-5 tap mot Rosenborg
Jeg var på Viking kamp i dag og jeg kan ikke si jeg ble veldig imponert. Det var riktig nok bare en treningskamp, men å tape 1-5 for Rosenborg er i meste laget synes jeg. Alle vi 
som er viking fans har store ambisjoner for årets sesong, men jeg er redd forventningene ikke holder nivået til viking per dags dato. Kanskje må vi legge listen litt lavere, eller så må Viking begynne å spille som de gjordet på 1970-tallet. Stå på Viking!
som er viking fans har store ambisjoner for årets sesong, men jeg er redd forventningene ikke holder nivået til viking per dags dato. Kanskje må vi legge listen litt lavere, eller så må Viking begynne å spille som de gjordet på 1970-tallet. Stå på Viking! fredag 13. februar 2009
Film Analyse
Utvikling av filmmanus:
Pitch- første trinne i å utvikle et filmmanus. ( handlingsreferat)
Synopsis- neste trinn. - kort novelle
Treatment - lang novelle
Filmmanus - litterær dramatekst
Story board - scene blir representert med bildeskisse og blir dermed medietekst.
Bildeutsnitt
Bildeutsnitt er den delen av verden filmskaperen vil vise oss.(en del av virkeligheten)
Ultratotalt bildeutsnitt - gir oversikt
Ultranært bildeutsnitt - går svært tett inn på motivet/personen
Totalbilde- halvtotalt/halvnært bilde, nærbilde
Nærbildet skaper identifikasjon og fungerer også som et utropstegn ved fokus på ting.
Chaplin ” totalbilde i komedien, nærbilde i tragedien”. ( har blitt en ”regel” )
Kameravinkel
Undervinklet kamera, unaturlig lavt. Ser opp til personen (froskevinkel)
Overvinklet kamera, unaturlig høyt. Ser ned på personen. (fuglevinkel)
Kameravinkel = et moralsk spørsmål
Klipping
En film er sammensatt av mange klipp.
”Bindemiddel” og ”bruer” binder klippene sammen. ( ”Lysdbro” s 97 )
Tidsforkortelse er en viktig funksjon ved klipping. Alle hendelser skal komprimeres ned til maks 2 timer.
Klipping i tid overlater mye til tilskuerens fantasi.
Klipperytme - den gjennomsnittlige lengden på klippene.
Musikk
Bilde og musikk jobber effektivt sammen i filmen.
Blir musikk benyttet mot bilde, vinner den. Virkingen blir ofte ironi, hvis dette ikke stemmer.
Musikk har en annonserende funksjon. (frampek)
Utvikling av filmmanus:
Pitch- første trinne i å utvikle et filmmanus. ( handlingsreferat)
Synopsis- neste trinn. - kort novelle
Treatment - lang novelle
Filmmanus - litterær dramatekst
Story board - scene blir representert med bildeskisse og blir dermed medietekst.
Bildeutsnitt
Bildeutsnitt er den delen av verden filmskaperen vil vise oss.(en del av virkeligheten)
Ultratotalt bildeutsnitt - gir oversikt
Ultranært bildeutsnitt - går svært tett inn på motivet/personen
Totalbilde- halvtotalt/halvnært bilde, nærbilde
Nærbildet skaper identifikasjon og fungerer også som et utropstegn ved fokus på ting.
Chaplin ” totalbilde i komedien, nærbilde i tragedien”. ( har blitt en ”regel” )
Kameravinkel
Undervinklet kamera, unaturlig lavt. Ser opp til personen (froskevinkel)
Overvinklet kamera, unaturlig høyt. Ser ned på personen. (fuglevinkel)
Kameravinkel = et moralsk spørsmål
Klipping
En film er sammensatt av mange klipp.
”Bindemiddel” og ”bruer” binder klippene sammen. ( ”Lysdbro” s 97 )
Tidsforkortelse er en viktig funksjon ved klipping. Alle hendelser skal komprimeres ned til maks 2 timer.
Klipping i tid overlater mye til tilskuerens fantasi.
Klipperytme - den gjennomsnittlige lengden på klippene.
Musikk
Bilde og musikk jobber effektivt sammen i filmen.
Blir musikk benyttet mot bilde, vinner den. Virkingen blir ofte ironi, hvis dette ikke stemmer.
Musikk har en annonserende funksjon. (frampek)
mandag 12. januar 2009
Byterminalen
Scene 1
Det første jeg tenker når jeg leser scene 1 er at dette er en musikal som handler om den kjedelige hverdagen mange folk opplever, og hvordan folk reagerer på dette.
Scene 2
Etter min mening handler denne scenen om byterminalen, byens møtepunkt der gamle kjente treffer hverandre mens de venter på bussen. En mulig forelskelse mellom to personer finner også sted i denne scenen.
Scene 3
Folk synger om hvordan det er å vente på bussen, og hvordan dette oppleves av individuelle personer.
Scene 4
Kjenner meg igjen. Utrolig kjipt og ikke rekke bussen. Hva skal man gjøre da? Da må man vente i pøsregne mens tankene siver forbi.
Scene 5
Har selv tenkt på hvor kjipt det må være å ha yrke som bussjåfør. Det eneste de gjør er jo å kjøre i ring dagen lang. Må dessuten tåle masse klager fra fulle folk. Nei bussjåfør vil jeg ikke bli.
Scene 6
Hvorfor gidder narkomane å ødelegge livet sitt på den måten de gjør. Hvorfor henger de på terminaler? Kan de ikke henge andre plasser. Det er nettopp dette scene 6 handler om, de som har havnet i skyggenes dal.
Scene 7
Scene 7 handler om dagens ungdom og hvordan mange bruker helgene på å henge i byen. Til og med på byterminalen. Kjedelig. Greit hvis de skal møte noen, eller gå på bowling, resturang osv, men mange har fritidsproblemer.
Scene 8
Scene 8 handler om en far som prøver å hente hjem sin narkomane datter, men hun vil ikke. Kanskje faren har vært slem mot henne? Uansett nekter hun å bli med faren hjem.
Scene 9
Det kan ikke være lett når man tror man skal møte en man er forelsket i, men i stedet kommer en budbringer med et brev der det står at hun må finne seg en annen. Ikke rart hun blir knust.
Scene 10
For første gang opplever jeg at det er lagt inn humor i denne dramatiske teksten. Først trodde jeg dette var en veldig seriøs musikal, men nå ser jeg at den er litt mer fleksibel.
Scene 11
Det må være fint å kunne skyve alle tanker og problemer til side. Det er nettopp det Gretelill gjør når hun er på scenen. Først trodde jeg denne scenen handlet om en full dame, men jeg fant raskt ut at den handler om en skuespiller.
Scene 12
Stakkars fyr. Blir slått ned og banket opp av ungdommer bare fordi han prøver å hjelpe til. Fyren ble kalt apekatt. Hva er forskjellen på hvit og sort bortsett fra fargen?
Scene 13
Mønsteret i historien begynner å bli mer klart nå. Jeg klarer å lese den dramatiske teksten som en fortelling, noe jeg ikke klarte i begynnelsen. Dessuten føler jeg meg mer kjent med skuespillerne.
Scene 14
Alle møtes på byterminalen, og alle vil få trådene til å samles. Alle er fortvilte, men ingen blir enige. Føler det ligger en grå og dyster stemning over hele Scenen.
Scene 15
Hvorfor kan ikke bare være litt mindre stress, hvorfor må alt være så vanskelig? Det virker som alle skuespillerne er ferdige, utslått. Alle har noe uoppgjort, noe de skulle gjort annerledes. Det er den følelsen jeg får når jeg leser gjennom Scene 15.
Scene 1
Det første jeg tenker når jeg leser scene 1 er at dette er en musikal som handler om den kjedelige hverdagen mange folk opplever, og hvordan folk reagerer på dette.
Scene 2
Etter min mening handler denne scenen om byterminalen, byens møtepunkt der gamle kjente treffer hverandre mens de venter på bussen. En mulig forelskelse mellom to personer finner også sted i denne scenen.
Scene 3
Folk synger om hvordan det er å vente på bussen, og hvordan dette oppleves av individuelle personer.
Scene 4
Kjenner meg igjen. Utrolig kjipt og ikke rekke bussen. Hva skal man gjøre da? Da må man vente i pøsregne mens tankene siver forbi.
Scene 5
Har selv tenkt på hvor kjipt det må være å ha yrke som bussjåfør. Det eneste de gjør er jo å kjøre i ring dagen lang. Må dessuten tåle masse klager fra fulle folk. Nei bussjåfør vil jeg ikke bli.
Scene 6
Hvorfor gidder narkomane å ødelegge livet sitt på den måten de gjør. Hvorfor henger de på terminaler? Kan de ikke henge andre plasser. Det er nettopp dette scene 6 handler om, de som har havnet i skyggenes dal.
Scene 7
Scene 7 handler om dagens ungdom og hvordan mange bruker helgene på å henge i byen. Til og med på byterminalen. Kjedelig. Greit hvis de skal møte noen, eller gå på bowling, resturang osv, men mange har fritidsproblemer.
Scene 8
Scene 8 handler om en far som prøver å hente hjem sin narkomane datter, men hun vil ikke. Kanskje faren har vært slem mot henne? Uansett nekter hun å bli med faren hjem.
Scene 9
Det kan ikke være lett når man tror man skal møte en man er forelsket i, men i stedet kommer en budbringer med et brev der det står at hun må finne seg en annen. Ikke rart hun blir knust.
Scene 10
For første gang opplever jeg at det er lagt inn humor i denne dramatiske teksten. Først trodde jeg dette var en veldig seriøs musikal, men nå ser jeg at den er litt mer fleksibel.
Scene 11
Det må være fint å kunne skyve alle tanker og problemer til side. Det er nettopp det Gretelill gjør når hun er på scenen. Først trodde jeg denne scenen handlet om en full dame, men jeg fant raskt ut at den handler om en skuespiller.
Scene 12
Stakkars fyr. Blir slått ned og banket opp av ungdommer bare fordi han prøver å hjelpe til. Fyren ble kalt apekatt. Hva er forskjellen på hvit og sort bortsett fra fargen?
Scene 13
Mønsteret i historien begynner å bli mer klart nå. Jeg klarer å lese den dramatiske teksten som en fortelling, noe jeg ikke klarte i begynnelsen. Dessuten føler jeg meg mer kjent med skuespillerne.
Scene 14
Alle møtes på byterminalen, og alle vil få trådene til å samles. Alle er fortvilte, men ingen blir enige. Føler det ligger en grå og dyster stemning over hele Scenen.
Scene 15
Hvorfor kan ikke bare være litt mindre stress, hvorfor må alt være så vanskelig? Det virker som alle skuespillerne er ferdige, utslått. Alle har noe uoppgjort, noe de skulle gjort annerledes. Det er den følelsen jeg får når jeg leser gjennom Scene 15.
Abonner på:
Innlegg (Atom)