Sammendrag-Lyrikk

Lyriske tekster: Forbindelsen mellom lyrikk og musikk er svært sammensatt, og slik har det alltid vært. Ordet lyrikk stammer fra grekerne, som betyr ”sang til lyrespill”. Lyre er et strenginstrument som dikterne akkompagnerte seg selv på i oldtidens Hellas. Grekerne holdt sagnskikkelsen Orfeus som den første og største av dem alle innen lyrisk diktning. Så oppstandelsen til lyrikk, musikk, rytme og klang oppstod langt tilbake i tid. I noen kulturer blir også lyriske tekster framstilt med syngende, messende stemme. i vår tid blir visesangere, rappere og rockepoetene sine tekster kalt ”lyrics”. kombinasjonen mellom dikt og musikk har i dag fått en viss kjenneskap hos de fleste mennesker.

Mange slags dikt:

Lyrisk fremstilling benyttes som oftest av subjektive stemninger som: følelser, tanker og erkjennelser. Dikt og sanger kan også ha som hovedmål å argumentere for saker. De skal inneholde et Budskap, og er med på og å få leseren til å mene eller tenke noe bestemt om saken. Fortellende dikt (episke), er dikt som tar for seg en historie, som oftest begynner og slutter veldig kort.

Skriftbildet

Men vi kan ikke kalle alle tekster for typiske lyriske tekster. Dersom teksten er trykt, er det skriftbildet, typografen som signaliserer at det er et dikt vi står ovenfor. I Trykte dikt er det forfatteren selv som bestemmer hvor mye som skal stå på hver linje. Korte linjer gir meningsfulle pauser mens et enkelt ord kan få ekstra oppmerksomhet ved å stå alene. Men det lyriske kan også opptre i andre teksttyper som romaner, noveller, skuespill og filmer.

Et frosset øyeblikk

Den som vil fortelle noe velger som regel og gjøre det i en fortellende sjanger som: skuespill, spillefilm som er eksempler på teksttyper der handling spiller stor rolle. En handling har en utstrekning i tid som i slektromaner osv. I lyriske tekster står det tiden som regelstille, istedenfor handlinger er det tilstander. Diktet beskriver mer følelser, tanker, ideer, atmosfære og stemning.

Det allmenne og det personlige

Dikt kan også beskrive det allmenne, altså det generelle. Mens de dramatiske og fortellende sjangrene vender mer mot konkrete og spesielle. Diktet om de som kysser i trappa. De har en allmenngyldihet og tidløshet over seg. Vi føler ikke at vi trenger info om hvor eller når dette finner sted. På roman eller film ville dette bli beskrevet med konkrete mennesker som utførte konkrete handlinger på et spesielt tidspunkt og en på en spesielt sted. Dette allmenne ved det lyriske er også noe av grunnen til at diktet ofte taler så personlig til leseren.

Et konsentrert uttrykk

Konsentrasjon er også et stort særtrekk i den lyriske sjangeren. Ord er valgt med omhu og er ladet med innhold. Som også krever en slags spesiell lesemåte. Særtrekk: diktets evne til å allmenngjøre en sansning eller erfaring gjør at det selv om det er aldri så kort- framstår som en liten verden i seg selv.

Fokus på ordet

Måten noe blir sagt på eller skrevet er ofte det vesentligste i den lyriske teksten. Enkelt ord får større betydning og vi kan si at språket gjør oppmerksomheten på seg selv. Fortellende og dramatiske tekster betyr ikke ordene så veldig mye og kan derfor overføres til andre sjangere. Men det er vanskelig og tenke seg at dikt kan gjøre det samme. Forsøker vi å gjengi diktet i en prosaversjon blir det lett banalt og betydningsløst. Oppmerksomheten på språket i den lyriske sjangeren har også å gjøre med at ordene ofte blir brukt på nye og overraskende måter og i sammenhenger som gjør dem flertydige. Vi kan slå opp å finne hva et ord betyr, og da finner vi denotasjon.

Rytme, rim og musikalitet

Lyrisk språkbruk er også knyttet til bruken av musikalske elementer. Det er rytme i allslags verbalspråk. Til forskjell fra vanlig tale er lyrikkens bruk av språkets rytme mye mer bevisst. Gjennom betonning, pauser og andre rytme effekter kan vi merke på språkets puls slag. Denne pulsen bygger et mønster gjennom verse linjene og strofene. Det heter fast rytme. En annen type er fri rytme. At rytmen er fri betyr ikke at den spiller en mindre rolle i diktet, men at rytmemønsteret ikke følger fast rytme. Rimet har flere funksjoner i lyrikk. Det klinger godt, det fester seg lett i hukommelsen, og med gjentakelser av lyder og lydkombinasjoner binder diktet seg sammen. Fullrim= Ordene har klanglig fra og med siste trykkesterke vokal. Enderim= når fullrimet blir plassert i enden av en verslinje. Bokstavrim= når to eller flere trykksterke ord i nærheten av hverandre begynner med samme konsonantlyd eller med forskjellige vokal. Lydmalende ord= er når vi bruker verb som etterlikner de virkelige lydene som f. eks å smatte, en ulv som uler osv.

Språklige bilder

Språklige bilder forekommer i nesten all slags verbalspråk, men en kan si at de spiller en særlig viktig rolle i lyriske tekster. En av de vanligste bildetypene er metaforene. Metafor er et gresk ord som rett og slett betyr transport. Språklige metaforer oppstår når en tar ordene ut fra dere vanlig plass og transporterer dem til et helt nytt område. Metaforer peker på likhet. Sammenlikning og kliisje er også veldig utbredt. Besjeling= når menneskelige trekk og menneskelig bevissthet overføres til noe stofflig, noe ikke menneskelig. Personifisering= er en metafor type som betegner at abstrakte begreper får menneskeskikkelse. Symbolet= begrep bruker vi ofte om et bilde som ikke har en like avgrenset betydning som bildetypene hittil har tatt for oss. Allegorien= er en tekst som i sin helhet står for noe annet, det vil si at hvert enkelt bilde i teksten kan oversettes til dette andre planet.

Lyrisk prosa

I dette kapittelet har vi forsøkt å peke på noen vesentlige sider ved lyriske tekster, og vi har sett at dikt og sangtekster er sjangrer der den lyriske språkbruken er særlig dominerende. Dette finner vi også utfor den lyriske sjangeren. Lyriske pauser= personbeskrivelse, tanke referat, naturskildring= handling.

Musikkvideoen-sammensatt tekst

Musikkvideo er en sjanger der sangtekst, bilde og musikk samarbeider om å vekke vår oppmerksomhet. Det er egentlig en reklamevideo som reklamerer for en artist eller en sang. Musikkvideo har utviklet seg til på å bli en sjanger med en helt særpreget kunstnerrisk uttrykksmåte. Vi operer med tre hovedtyper innenfor musikkvideo: konsertvideo, den fortellende musikkvideo og den beskrivende musikkvideo. Om å tolke lyriske tekster En tekst vil si oss noe, den har noe å si oss. Hittil i dette kapitelet har vi sett mest på hvordan den sier det. En tolkning må i tillegg forsøke å formulere hva teksten har å si. Det fins ingen fasit, det er ikke en riktig måte å si det på. Det er din tolkning som gjelder. Hver tekst har sitt særpreg og nettopp det du syns er det mest karakteriske ved den, bør få en sentral plass i tolkningen. Det følgende forslaget til momenter og rekkefølge i en skriftlig tolkning må du derfor ikke føle det bundet av.

Kilder: Grip teksten (Norsk vg1)