Bundet til et tre i skogen av Karin Sveen
Analyse:
Innledning, Handling og personar:
Bundet til et tre i skogen er ei novelle skrevet av Karin Sveen. Novella er ein del av ei novellesamling(Døtre) skrevet i 1980. Novella handlar om ei jente og ein gut som ska på tur i skogen for å finne mogopar(plante av soleiefamilien), som dei skal gi til mødrene sine som dei elskar så høgt. Men på vegen blir dei banka opp av nokon store guter bare for moro skyld. Kva hovudpersonane heter får man ikkje vite, men dei store gutane heiter Åge og Lyder.
Forteller og synsvinkel:
Teksten har tredje-person synsvinkel. Fortelleren deltar i teksten som en han eller hun. Noe anna som er unikt for denne synsvinkelen er at fortellerstemmen kan være hos en person hele tiden, men plutselig kan den flytte seg te en annen. Ved å bruke tredjeperson synsvinkel oppnås det ein effekt av at lesaren står utanfor sjølve handlinga, men kan likevel ta del i personane sine tankebaner.
Handling og komposisjon:
Handlinga tar sted i en granskog, sannsynligvis på våren. Sjølve målet til dei to ungane er å finne mogopar, ein slags plante av soleiefamilie . Denne planten blir gjentatt fleire gonger, og blir på ein måte den røde tråden i teksten. Jakten på mogopane kunne tittelen vel så godt vært. Men for å nå dei, måtte dei blant anna forbi bekkegubben som haldt kona si fanga og drap kattar på låven, for ikkje snakka om Gamle-Hilda som bare satt og drakk i stua heile dagen. Dette er et frampek på kva som venter dei. Eigentleg er forteljinga framstilt ganske kronologisk. Novella har ein rolige begynning med ein oppbygging som på mange måtar kan minne om klassiske filmar. Det einaste som vart litt usedvanlig er måten novella tek slutt. Det ender mitt i et klimaks der to guter har banka opp guten, bindet ham til en tissemaurtue og tissa på ham. Korleis det går med guten og jenta når dei kjem heim får me aldri vita.
Person og miljøskildringar:
Eg synes at Karin Sveen gjør ein god jobb med person og miljøskildringane i denne novella, spesielt miljøskildringane. I begynninga skildrar ho miljøet på ein måte som fangar oppmerksomheten til lesaren. Ved å bruke både syns, lukt og føle sansane kjenner eg verkeleg korleis hovudpersonane har det. Eg klarer ikkje heilt å finne ut kvifor ei årstid handlinga foregår i, men miljøskildringane gir meg sterk inntrykk av at det er vår. Eksempel:
Det var sol og grantrærne lukta. Inne i skogen låg det snø, og snøen var kald gjennom langstøvlane og sola var varm gjennom lusekufta. Maurtuene hadde begynt å røre på seg, de brune maurene kravlet late om kvarandre.
Ho hadde lusekufte og foldeskjørt og hadde slutta med lue og hadde tre hårspenner i håret. Han hadde blå kjeledress og vottar. Dette er eigentleg det einaste me får vite om utsende te hovudpersonane, men det holder. Eg synes det er bra at ho lar lesaren tenke litt sjølv. Jentas indre personskildringar kjem tydeleg fram når guten blir tisset på og slått av de store gutane. Ho blir framstilt som om ho ikkje har verken bein eller armar. Ho er rett og slett hjelpelaus.
Ordval og setningar som virkemidler:
Noko som er unikt for denne novella er at det blir brukt mykje komma og ”og” for å krydra teksten med et særpreg. Eksempel:
-Hun hadde lusekufte og foldeskjørt og hadde slutta med lue og hadde tre hårspenner i håret.
- Hun var helt stiv, kråkene skreik, hun kunne ikkje skrike, og det var ingen
som ville høre henne heller.
I teksten vart det også brukt metaforar. Metaforar er når det brukast levende gjenstandar for å forsterke effekten til noe ikkje levande. Eksempel:
-fururøtene som lignet på livsfarlige svarte slangar
som ville ete dei opp.
Dette er et virkemiddel som gir oss en oppleving av korleis personane har det.
Konklusjon:
Temaet i denne novella kjem tydeleg fram som mobbing. Kva som er grunne til at dei to gutane gjer som dei gjer er uklart, men det kan virke som om guten har gjort noko han ikkje burde for han vet tydeligvis at dei er ute etter ham. Eksempel:
Kven er det, ropte hun.
. - Åge og Lyder, ikkje snu deg, de kommer bak oss!
Det er ein novelle som er vanskeleg å finne et bodskap bak, for meg virker det veldig opent for forskjellige tankar og synsvinklar. Kanskje e det at man ikkje skall ferdas i ukjent terreng, eller kanskje budskapet rett og slett er at mobbing er møkje meir utbredt enn man trur?
søndag 7. desember 2008
Disposisjon
Analyse av lunch i det grønne:
Kort presentasjon av teksten.
Tekst: Kjartan Kristiansen
Utgivelsesår: (1998)
Album: Blodig alvor (Dum dum boys)
Motiv
Lunch i det grønne er en skildring av forerensningen i dagens samfunn.
Komposisjon
-teksten består av fire strofer
-det er ikke noe mønster i antall verselinjer
Virkemidler
-metaforer:
Det finnes ikke piller mot møkkete vann. Her blir det brukt ord som gis en annen betydning enn den opprinnelige. På denne måten forteller teksten oss noe på en måte som krydrer sangen. Det denne setningen egentlig betyr er at ingenting kan forandre den globale forurensnings krisen verden befinner seg i.
-gjentakelser:
Her nede har alt feil lukt og farge. Denne setningen gjentas på forskjellige måter gjennom hele teksten og går som en parallell til alle strofene. På denne måten får strofene den samme konklusjonen i slutten av alle strofene.
-ironi
Ironi er også et virkemiddel som kan gjøre oss oppmerksomme på noe ved å si det motsatte. Det fins noen folk i fete biler med en kur for alt. ”De tror de har en kur for.”
-kontraster
Kan brukes for å forsterke enkelt ord eller setninger ved å stille to ting mot hverandre som i denne strofen:
Aircondition og pianomusikk
I 10. etasje er det ikke mye tett trafikk
Vel nede har alt feil lukt og feil farge
Her nede har alt feil lukt og feil farge
Tema
Det finnes ingen enkel kur mot et globalt forerensnings problem, fordi folk flest bryr seg lite om det. Teksten utrykker sinne og dumskap på måten vi driver rovdrift med jorden.
Oppsummering
Lunch i det grønne er en skildring av det globale forurensnings problemet verden har i dag og hvordan folk driter i det. Ved å bruke virkemidler som kontraster, metaforer, gjentakelser og ironi får sangen frem budskapet på en veldig original og interessant måte samtidig som man forstår at dette er ett problem som er veldig uorginalt (gammelt nytt). Den lyriske teksten er satt opp på en måte som også gir ett inntrykk av at det er noe som må ryddes opp i. Det er brukt ett grafisk virkemiddel ved å ikke ha noe særlig system på måten teksten står oppstilt. Jeg synes dette fremhever det rotet vi mennesker har havnet i på en utmerket måte.
Analyse av lunch i det grønne:
Kort presentasjon av teksten.
Tekst: Kjartan Kristiansen
Utgivelsesår: (1998)
Album: Blodig alvor (Dum dum boys)
Motiv
Lunch i det grønne er en skildring av forerensningen i dagens samfunn.
Komposisjon
-teksten består av fire strofer
-det er ikke noe mønster i antall verselinjer
Virkemidler
-metaforer:
Det finnes ikke piller mot møkkete vann. Her blir det brukt ord som gis en annen betydning enn den opprinnelige. På denne måten forteller teksten oss noe på en måte som krydrer sangen. Det denne setningen egentlig betyr er at ingenting kan forandre den globale forurensnings krisen verden befinner seg i.
-gjentakelser:
Her nede har alt feil lukt og farge. Denne setningen gjentas på forskjellige måter gjennom hele teksten og går som en parallell til alle strofene. På denne måten får strofene den samme konklusjonen i slutten av alle strofene.
-ironi
Ironi er også et virkemiddel som kan gjøre oss oppmerksomme på noe ved å si det motsatte. Det fins noen folk i fete biler med en kur for alt. ”De tror de har en kur for.”
-kontraster
Kan brukes for å forsterke enkelt ord eller setninger ved å stille to ting mot hverandre som i denne strofen:
Aircondition og pianomusikk
I 10. etasje er det ikke mye tett trafikk
Vel nede har alt feil lukt og feil farge
Her nede har alt feil lukt og feil farge
Tema
Det finnes ingen enkel kur mot et globalt forerensnings problem, fordi folk flest bryr seg lite om det. Teksten utrykker sinne og dumskap på måten vi driver rovdrift med jorden.
Oppsummering
Lunch i det grønne er en skildring av det globale forurensnings problemet verden har i dag og hvordan folk driter i det. Ved å bruke virkemidler som kontraster, metaforer, gjentakelser og ironi får sangen frem budskapet på en veldig original og interessant måte samtidig som man forstår at dette er ett problem som er veldig uorginalt (gammelt nytt). Den lyriske teksten er satt opp på en måte som også gir ett inntrykk av at det er noe som må ryddes opp i. Det er brukt ett grafisk virkemiddel ved å ikke ha noe særlig system på måten teksten står oppstilt. Jeg synes dette fremhever det rotet vi mennesker har havnet i på en utmerket måte.
tirsdag 18. november 2008
Book review Slam
Sam is 16 years old, and his biggest interests in life are skateboarding and girls. But one day he meets gorgeous Alicia, and they soon become in love. But His first real love doesn’t last long and several weeks later they break up. But that’s when things start happening. Alicia is pregnant!
The author of the book Nick Hornby has written several famous books about teenagers. He describes teenager’s life in a perfect way. Off course these stories are a bit extreme, but it’s much more normal than most people think.
Theme and Plot
The main theme of the book is about teenage pregnancy, and the consequences of having sex. In the beginning he has a normal life where skating takes most of the time. He likes skating with his friends rabbit and rubbish. Rabbit is a good skater with a low IQ, while rubbish is rubbish at skating, but nice to talk with. Sam is in other words a normal boy until he finds out about his ex-girlfriends pregnancy. In the beginning he freaks out. He gets whizzed into the future by his best friend TH (Tony Hawk), where he gets valuable information about the future. But seeing his ex-girlfriend pregnant makes him so scared he runs away to Hastings. After spending a little while in Hastings, he gets bad conscience and decides to do what’s best for Alicia and the baby. The next couple of months are the most turbulent days of his life. He gets a boy called Rufus (Roof), and this changes his life forever.
Genre
The book is about everyday drama, and therefore real life takes a huge part of this book. But surprisingly this book also has a hint of scions fiction in it. Several times during the book he gets whizzed into the future by Tony Hawk, a poster on the wall.
Slam is a funny book with many funny thoughts and episodes. But the way he writes is a bit boring sometimes, because he uses so many words to get to the point. But despite this I think it’s a book for most people between 10-70 years.
Kilder: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2940789&rom=MP
Sam is 16 years old, and his biggest interests in life are skateboarding and girls. But one day he meets gorgeous Alicia, and they soon become in love. But His first real love doesn’t last long and several weeks later they break up. But that’s when things start happening. Alicia is pregnant!
The author of the book Nick Hornby has written several famous books about teenagers. He describes teenager’s life in a perfect way. Off course these stories are a bit extreme, but it’s much more normal than most people think.
Theme and Plot
The main theme of the book is about teenage pregnancy, and the consequences of having sex. In the beginning he has a normal life where skating takes most of the time. He likes skating with his friends rabbit and rubbish. Rabbit is a good skater with a low IQ, while rubbish is rubbish at skating, but nice to talk with. Sam is in other words a normal boy until he finds out about his ex-girlfriends pregnancy. In the beginning he freaks out. He gets whizzed into the future by his best friend TH (Tony Hawk), where he gets valuable information about the future. But seeing his ex-girlfriend pregnant makes him so scared he runs away to Hastings. After spending a little while in Hastings, he gets bad conscience and decides to do what’s best for Alicia and the baby. The next couple of months are the most turbulent days of his life. He gets a boy called Rufus (Roof), and this changes his life forever.
Genre
The book is about everyday drama, and therefore real life takes a huge part of this book. But surprisingly this book also has a hint of scions fiction in it. Several times during the book he gets whizzed into the future by Tony Hawk, a poster on the wall.
Slam is a funny book with many funny thoughts and episodes. But the way he writes is a bit boring sometimes, because he uses so many words to get to the point. But despite this I think it’s a book for most people between 10-70 years.
Kilder: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2940789&rom=MP
mandag 17. november 2008
Sammendrag-Lyrikk
Lyriske tekster: Forbindelsen mellom lyrikk og musikk er svært sammensatt, og slik har det alltid vært. Ordet lyrikk stammer fra grekerne, som betyr ”sang til lyrespill”. Lyre er et strenginstrument som dikterne akkompagnerte seg selv på i oldtidens Hellas. Grekerne holdt sagnskikkelsen Orfeus som den første og største av dem alle innen lyrisk diktning. Så oppstandelsen til lyrikk, musikk, rytme og klang oppstod langt tilbake i tid. I noen kulturer blir også lyriske tekster framstilt med syngende, messende stemme. i vår tid blir visesangere, rappere og rockepoetene sine tekster kalt ”lyrics”. kombinasjonen mellom dikt og musikk har i dag fått en viss kjenneskap hos de fleste mennesker.
Mange slags dikt:
Lyrisk fremstilling benyttes som oftest av subjektive stemninger som: følelser, tanker og erkjennelser. Dikt og sanger kan også ha som hovedmål å argumentere for saker. De skal inneholde et Budskap, og er med på og å få leseren til å mene eller tenke noe bestemt om saken. Fortellende dikt (episke), er dikt som tar for seg en historie, som oftest begynner og slutter veldig kort.
Skriftbildet
Men vi kan ikke kalle alle tekster for typiske lyriske tekster. Dersom teksten er trykt, er det skriftbildet, typografen som signaliserer at det er et dikt vi står ovenfor. I Trykte dikt er det forfatteren selv som bestemmer hvor mye som skal stå på hver linje. Korte linjer gir meningsfulle pauser mens et enkelt ord kan få ekstra oppmerksomhet ved å stå alene. Men det lyriske kan også opptre i andre teksttyper som romaner, noveller, skuespill og filmer.
Et frosset øyeblikk
Den som vil fortelle noe velger som regel og gjøre det i en fortellende sjanger som: skuespill, spillefilm som er eksempler på teksttyper der handling spiller stor rolle. En handling har en utstrekning i tid som i slektromaner osv. I lyriske tekster står det tiden som regelstille, istedenfor handlinger er det tilstander. Diktet beskriver mer følelser, tanker, ideer, atmosfære og stemning.
Det allmenne og det personlige
Dikt kan også beskrive det allmenne, altså det generelle. Mens de dramatiske og fortellende sjangrene vender mer mot konkrete og spesielle. Diktet om de som kysser i trappa. De har en allmenngyldihet og tidløshet over seg. Vi føler ikke at vi trenger info om hvor eller når dette finner sted. På roman eller film ville dette bli beskrevet med konkrete mennesker som utførte konkrete handlinger på et spesielt tidspunkt og en på en spesielt sted. Dette allmenne ved det lyriske er også noe av grunnen til at diktet ofte taler så personlig til leseren.
Et konsentrert uttrykk
Konsentrasjon er også et stort særtrekk i den lyriske sjangeren. Ord er valgt med omhu og er ladet med innhold. Som også krever en slags spesiell lesemåte. Særtrekk: diktets evne til å allmenngjøre en sansning eller erfaring gjør at det selv om det er aldri så kort- framstår som en liten verden i seg selv.
Fokus på ordet
Måten noe blir sagt på eller skrevet er ofte det vesentligste i den lyriske teksten. Enkelt ord får større betydning og vi kan si at språket gjør oppmerksomheten på seg selv. Fortellende og dramatiske tekster betyr ikke ordene så veldig mye og kan derfor overføres til andre sjangere. Men det er vanskelig og tenke seg at dikt kan gjøre det samme. Forsøker vi å gjengi diktet i en prosaversjon blir det lett banalt og betydningsløst. Oppmerksomheten på språket i den lyriske sjangeren har også å gjøre med at ordene ofte blir brukt på nye og overraskende måter og i sammenhenger som gjør dem flertydige. Vi kan slå opp å finne hva et ord betyr, og da finner vi denotasjon.
Rytme, rim og musikalitet
Lyrisk språkbruk er også knyttet til bruken av musikalske elementer. Det er rytme i allslags verbalspråk. Til forskjell fra vanlig tale er lyrikkens bruk av språkets rytme mye mer bevisst. Gjennom betonning, pauser og andre rytme effekter kan vi merke på språkets puls slag. Denne pulsen bygger et mønster gjennom verse linjene og strofene. Det heter fast rytme. En annen type er fri rytme. At rytmen er fri betyr ikke at den spiller en mindre rolle i diktet, men at rytmemønsteret ikke følger fast rytme. Rimet har flere funksjoner i lyrikk. Det klinger godt, det fester seg lett i hukommelsen, og med gjentakelser av lyder og lydkombinasjoner binder diktet seg sammen. Fullrim= Ordene har klanglig fra og med siste trykkesterke vokal. Enderim= når fullrimet blir plassert i enden av en verslinje. Bokstavrim= når to eller flere trykksterke ord i nærheten av hverandre begynner med samme konsonantlyd eller med forskjellige vokal. Lydmalende ord= er når vi bruker verb som etterlikner de virkelige lydene som f. eks å smatte, en ulv som uler osv.
Språklige bilder
Språklige bilder forekommer i nesten all slags verbalspråk, men en kan si at de spiller en særlig viktig rolle i lyriske tekster. En av de vanligste bildetypene er metaforene. Metafor er et gresk ord som rett og slett betyr transport. Språklige metaforer oppstår når en tar ordene ut fra dere vanlig plass og transporterer dem til et helt nytt område. Metaforer peker på likhet. Sammenlikning og kliisje er også veldig utbredt. Besjeling= når menneskelige trekk og menneskelig bevissthet overføres til noe stofflig, noe ikke menneskelig. Personifisering= er en metafor type som betegner at abstrakte begreper får menneskeskikkelse. Symbolet= begrep bruker vi ofte om et bilde som ikke har en like avgrenset betydning som bildetypene hittil har tatt for oss. Allegorien= er en tekst som i sin helhet står for noe annet, det vil si at hvert enkelt bilde i teksten kan oversettes til dette andre planet.
Lyrisk prosa
I dette kapittelet har vi forsøkt å peke på noen vesentlige sider ved lyriske tekster, og vi har sett at dikt og sangtekster er sjangrer der den lyriske språkbruken er særlig dominerende. Dette finner vi også utfor den lyriske sjangeren. Lyriske pauser= personbeskrivelse, tanke referat, naturskildring= handling.
Musikkvideoen-sammensatt tekst
Musikkvideo er en sjanger der sangtekst, bilde og musikk samarbeider om å vekke vår oppmerksomhet. Det er egentlig en reklamevideo som reklamerer for en artist eller en sang. Musikkvideo har utviklet seg til på å bli en sjanger med en helt særpreget kunstnerrisk uttrykksmåte. Vi operer med tre hovedtyper innenfor musikkvideo: konsertvideo, den fortellende musikkvideo og den beskrivende musikkvideo. Om å tolke lyriske tekster En tekst vil si oss noe, den har noe å si oss. Hittil i dette kapitelet har vi sett mest på hvordan den sier det. En tolkning må i tillegg forsøke å formulere hva teksten har å si. Det fins ingen fasit, det er ikke en riktig måte å si det på. Det er din tolkning som gjelder. Hver tekst har sitt særpreg og nettopp det du syns er det mest karakteriske ved den, bør få en sentral plass i tolkningen. Det følgende forslaget til momenter og rekkefølge i en skriftlig tolkning må du derfor ikke føle det bundet av.
Kilder: Grip teksten (Norsk vg1)
Lyriske tekster: Forbindelsen mellom lyrikk og musikk er svært sammensatt, og slik har det alltid vært. Ordet lyrikk stammer fra grekerne, som betyr ”sang til lyrespill”. Lyre er et strenginstrument som dikterne akkompagnerte seg selv på i oldtidens Hellas. Grekerne holdt sagnskikkelsen Orfeus som den første og største av dem alle innen lyrisk diktning. Så oppstandelsen til lyrikk, musikk, rytme og klang oppstod langt tilbake i tid. I noen kulturer blir også lyriske tekster framstilt med syngende, messende stemme. i vår tid blir visesangere, rappere og rockepoetene sine tekster kalt ”lyrics”. kombinasjonen mellom dikt og musikk har i dag fått en viss kjenneskap hos de fleste mennesker.
Mange slags dikt:
Lyrisk fremstilling benyttes som oftest av subjektive stemninger som: følelser, tanker og erkjennelser. Dikt og sanger kan også ha som hovedmål å argumentere for saker. De skal inneholde et Budskap, og er med på og å få leseren til å mene eller tenke noe bestemt om saken. Fortellende dikt (episke), er dikt som tar for seg en historie, som oftest begynner og slutter veldig kort.
Skriftbildet
Men vi kan ikke kalle alle tekster for typiske lyriske tekster. Dersom teksten er trykt, er det skriftbildet, typografen som signaliserer at det er et dikt vi står ovenfor. I Trykte dikt er det forfatteren selv som bestemmer hvor mye som skal stå på hver linje. Korte linjer gir meningsfulle pauser mens et enkelt ord kan få ekstra oppmerksomhet ved å stå alene. Men det lyriske kan også opptre i andre teksttyper som romaner, noveller, skuespill og filmer.
Et frosset øyeblikk
Den som vil fortelle noe velger som regel og gjøre det i en fortellende sjanger som: skuespill, spillefilm som er eksempler på teksttyper der handling spiller stor rolle. En handling har en utstrekning i tid som i slektromaner osv. I lyriske tekster står det tiden som regelstille, istedenfor handlinger er det tilstander. Diktet beskriver mer følelser, tanker, ideer, atmosfære og stemning.
Det allmenne og det personlige
Dikt kan også beskrive det allmenne, altså det generelle. Mens de dramatiske og fortellende sjangrene vender mer mot konkrete og spesielle. Diktet om de som kysser i trappa. De har en allmenngyldihet og tidløshet over seg. Vi føler ikke at vi trenger info om hvor eller når dette finner sted. På roman eller film ville dette bli beskrevet med konkrete mennesker som utførte konkrete handlinger på et spesielt tidspunkt og en på en spesielt sted. Dette allmenne ved det lyriske er også noe av grunnen til at diktet ofte taler så personlig til leseren.
Et konsentrert uttrykk
Konsentrasjon er også et stort særtrekk i den lyriske sjangeren. Ord er valgt med omhu og er ladet med innhold. Som også krever en slags spesiell lesemåte. Særtrekk: diktets evne til å allmenngjøre en sansning eller erfaring gjør at det selv om det er aldri så kort- framstår som en liten verden i seg selv.
Fokus på ordet
Måten noe blir sagt på eller skrevet er ofte det vesentligste i den lyriske teksten. Enkelt ord får større betydning og vi kan si at språket gjør oppmerksomheten på seg selv. Fortellende og dramatiske tekster betyr ikke ordene så veldig mye og kan derfor overføres til andre sjangere. Men det er vanskelig og tenke seg at dikt kan gjøre det samme. Forsøker vi å gjengi diktet i en prosaversjon blir det lett banalt og betydningsløst. Oppmerksomheten på språket i den lyriske sjangeren har også å gjøre med at ordene ofte blir brukt på nye og overraskende måter og i sammenhenger som gjør dem flertydige. Vi kan slå opp å finne hva et ord betyr, og da finner vi denotasjon.
Rytme, rim og musikalitet
Lyrisk språkbruk er også knyttet til bruken av musikalske elementer. Det er rytme i allslags verbalspråk. Til forskjell fra vanlig tale er lyrikkens bruk av språkets rytme mye mer bevisst. Gjennom betonning, pauser og andre rytme effekter kan vi merke på språkets puls slag. Denne pulsen bygger et mønster gjennom verse linjene og strofene. Det heter fast rytme. En annen type er fri rytme. At rytmen er fri betyr ikke at den spiller en mindre rolle i diktet, men at rytmemønsteret ikke følger fast rytme. Rimet har flere funksjoner i lyrikk. Det klinger godt, det fester seg lett i hukommelsen, og med gjentakelser av lyder og lydkombinasjoner binder diktet seg sammen. Fullrim= Ordene har klanglig fra og med siste trykkesterke vokal. Enderim= når fullrimet blir plassert i enden av en verslinje. Bokstavrim= når to eller flere trykksterke ord i nærheten av hverandre begynner med samme konsonantlyd eller med forskjellige vokal. Lydmalende ord= er når vi bruker verb som etterlikner de virkelige lydene som f. eks å smatte, en ulv som uler osv.
Språklige bilder
Språklige bilder forekommer i nesten all slags verbalspråk, men en kan si at de spiller en særlig viktig rolle i lyriske tekster. En av de vanligste bildetypene er metaforene. Metafor er et gresk ord som rett og slett betyr transport. Språklige metaforer oppstår når en tar ordene ut fra dere vanlig plass og transporterer dem til et helt nytt område. Metaforer peker på likhet. Sammenlikning og kliisje er også veldig utbredt. Besjeling= når menneskelige trekk og menneskelig bevissthet overføres til noe stofflig, noe ikke menneskelig. Personifisering= er en metafor type som betegner at abstrakte begreper får menneskeskikkelse. Symbolet= begrep bruker vi ofte om et bilde som ikke har en like avgrenset betydning som bildetypene hittil har tatt for oss. Allegorien= er en tekst som i sin helhet står for noe annet, det vil si at hvert enkelt bilde i teksten kan oversettes til dette andre planet.
Lyrisk prosa
I dette kapittelet har vi forsøkt å peke på noen vesentlige sider ved lyriske tekster, og vi har sett at dikt og sangtekster er sjangrer der den lyriske språkbruken er særlig dominerende. Dette finner vi også utfor den lyriske sjangeren. Lyriske pauser= personbeskrivelse, tanke referat, naturskildring= handling.
Musikkvideoen-sammensatt tekst
Musikkvideo er en sjanger der sangtekst, bilde og musikk samarbeider om å vekke vår oppmerksomhet. Det er egentlig en reklamevideo som reklamerer for en artist eller en sang. Musikkvideo har utviklet seg til på å bli en sjanger med en helt særpreget kunstnerrisk uttrykksmåte. Vi operer med tre hovedtyper innenfor musikkvideo: konsertvideo, den fortellende musikkvideo og den beskrivende musikkvideo. Om å tolke lyriske tekster En tekst vil si oss noe, den har noe å si oss. Hittil i dette kapitelet har vi sett mest på hvordan den sier det. En tolkning må i tillegg forsøke å formulere hva teksten har å si. Det fins ingen fasit, det er ikke en riktig måte å si det på. Det er din tolkning som gjelder. Hver tekst har sitt særpreg og nettopp det du syns er det mest karakteriske ved den, bør få en sentral plass i tolkningen. Det følgende forslaget til momenter og rekkefølge i en skriftlig tolkning må du derfor ikke føle det bundet av.
Kilder: Grip teksten (Norsk vg1)
lørdag 18. oktober 2008
Melkemannen
Melkemannen er en rik mann fra Danmark. Han er middels høy, og har på seg hvite melkeklær. Brillene sammen med den hvite hatten får mannen til å virke uskyldig, men sannheten er at han lurer folk til å kjøpe melk av ham som et resultat av kominikasjons problemene i Danmark. Han kommer uventet inn i situasjoner og roter ting til. Sammen med mange andre tilbakestående Dansker sliter også han med sitt eget språk. Språkproblemene ble nylig et problem for dansker ettersom ingen fatter sitt eget språk, men heldigvis kan de fleste dansker en versjon av engelsk.
Melkemannen er en rik mann fra Danmark. Han er middels høy, og har på seg hvite melkeklær. Brillene sammen med den hvite hatten får mannen til å virke uskyldig, men sannheten er at han lurer folk til å kjøpe melk av ham som et resultat av kominikasjons problemene i Danmark. Han kommer uventet inn i situasjoner og roter ting til. Sammen med mange andre tilbakestående Dansker sliter også han med sitt eget språk. Språkproblemene ble nylig et problem for dansker ettersom ingen fatter sitt eget språk, men heldigvis kan de fleste dansker en versjon av engelsk.
fredag 17. oktober 2008
Sammendrag Novelle
Forteller og synsvinkel
Fortelleren er stemmen i teksten, men hvordan fremstilles fortelleren.? Hvilke type synsvinkel ler blir brukt? Synsvinkelen i en fortelling kan være autoral eller personal., vekslene, personal, jeg form, refererende eller allvitende.
Personal synsvinkel:
Jeg-fortelleren(førsteperson synsvinkel). Fortelleren i teksten deltar som jeg. Eks:
- Jeg kunne føle på meg at noe var galt.
Tredjeperson fortelleren. Fortelleren deltar i teksten som han eller hun, ikke som jeg. Eks:
- Han kunne føle på seg at noe var galt.
Autoral Synsvinkel:
Refererende synsvinkel. Fortelleren står utenfor fortellingen og går ikke inn i tankene til personene.
Allvitende forteller. Fortelleren vet alt om alle personene og kan gå inn i tankene til personene.
Handling og komposisjon
Handlingen er et hovedkjennetegn ved fortellende tekster. Dette tar for seg hvordan fortellingen er fremstilt. Det blir ofte brukt virkemidler som retrospeksjon, tilbakeblikk, paralelle handlinger osv. Komposisjon vil si å sette sammen en tekst. Da må alle virkemidler settes sammen og man må få en rød tråd som går gjennom teksten.
Person og miljøskildringer
Person og miljøskildring tar for seg beskrivelsen av personer og det miljøet de lever i. En personskildring tar både for seg indre og ytre beskrivelser. Mens miljøskildringene stort sett tar for seg omgivelsene rundt hovedpersonen. Et eksempel er:
- Han bodde i et skittent hus med ekkel lukt.
Språklige virkemidler
Språklige virkemidler forsterker vår opplevelse av teksten. For eksempel brukes metaforer(noe konkret) for å beskrive noe abstrakt, dette er et virkemiddel som muligens forsterker opplevelsen vår av en novelle.
Stiltone-ordvalg og setninger
En kan oppnå en spesiell virkning ved å la skriftspråket ligge tett opp til talespråket(dialekt). Dette gjør at leseren ofte føler seg mer gjenkjennelig og nærmere temaet enn ellers. For eksempel:
- Skal vi finne på noe i helgen?
- Skjer te helgå?
Stiltonen kan være alt fra muntlig og folkelig, til humoristisk, høytidelig, lærd og ironisk. Med andre ord gir dette teksten e stiltone. Hvordan en velger å sette sammen en setning har mye å si for stiltonen. I ett utdrag fra novellen (Tilnærminger) kan man se at forfatteren har utelatt bruken av punktum.
Dette var bare noen eksempler på hvordan Stiltone-ordvalg og setninger krydrer en tekst.
Kilder: Grip teksten (Norsk vg1)
Forteller og synsvinkel
Fortelleren er stemmen i teksten, men hvordan fremstilles fortelleren.? Hvilke type synsvinkel ler blir brukt? Synsvinkelen i en fortelling kan være autoral eller personal., vekslene, personal, jeg form, refererende eller allvitende.
Personal synsvinkel:
Jeg-fortelleren(førsteperson synsvinkel). Fortelleren i teksten deltar som jeg. Eks:
- Jeg kunne føle på meg at noe var galt.
Tredjeperson fortelleren. Fortelleren deltar i teksten som han eller hun, ikke som jeg. Eks:
- Han kunne føle på seg at noe var galt.
Autoral Synsvinkel:
Refererende synsvinkel. Fortelleren står utenfor fortellingen og går ikke inn i tankene til personene.
Allvitende forteller. Fortelleren vet alt om alle personene og kan gå inn i tankene til personene.
Handling og komposisjon
Handlingen er et hovedkjennetegn ved fortellende tekster. Dette tar for seg hvordan fortellingen er fremstilt. Det blir ofte brukt virkemidler som retrospeksjon, tilbakeblikk, paralelle handlinger osv. Komposisjon vil si å sette sammen en tekst. Da må alle virkemidler settes sammen og man må få en rød tråd som går gjennom teksten.
Person og miljøskildringer
Person og miljøskildring tar for seg beskrivelsen av personer og det miljøet de lever i. En personskildring tar både for seg indre og ytre beskrivelser. Mens miljøskildringene stort sett tar for seg omgivelsene rundt hovedpersonen. Et eksempel er:
- Han bodde i et skittent hus med ekkel lukt.
Språklige virkemidler
Språklige virkemidler forsterker vår opplevelse av teksten. For eksempel brukes metaforer(noe konkret) for å beskrive noe abstrakt, dette er et virkemiddel som muligens forsterker opplevelsen vår av en novelle.
Stiltone-ordvalg og setninger
En kan oppnå en spesiell virkning ved å la skriftspråket ligge tett opp til talespråket(dialekt). Dette gjør at leseren ofte føler seg mer gjenkjennelig og nærmere temaet enn ellers. For eksempel:
- Skal vi finne på noe i helgen?
- Skjer te helgå?
Stiltonen kan være alt fra muntlig og folkelig, til humoristisk, høytidelig, lærd og ironisk. Med andre ord gir dette teksten e stiltone. Hvordan en velger å sette sammen en setning har mye å si for stiltonen. I ett utdrag fra novellen (Tilnærminger) kan man se at forfatteren har utelatt bruken av punktum.
Dette var bare noen eksempler på hvordan Stiltone-ordvalg og setninger krydrer en tekst.
Kilder: Grip teksten (Norsk vg1)
fredag 26. september 2008
Ferdig med boken
Nå er jeg ferdig med Kompani Orheim etter å ha lest i går kveld. Jeg sitter igjen med et helhetsinntrykk som er mye bedre enn i begynnelsen av boken. Etter at jeg hadde lest tretti sider var det ikke så fristende å fortsette, men jeg må si at boken ble mye bedre senere i fortellingen. Jeg følte jeg ble bedre og bedre kjent med Jarle etter hvert som sidene i boken ble færre. Det er akkurat som jeg kjenner Jarle Klepp som min egen bukselomme etter denne romanen. Står fortsatt fast ved at Tore Renberg kunne droppet noen av de lange skildringene, men ellers var det en bra bok.
fredag 12. september 2008
KOMPANI ORHEIM
Kompani Orheim er en bok som er ganske kjedelig i begynnelsen noe som kan skyldes litt for mange beskrivelser, men jeg synes den kommer seg bra senere i romanen. Boken handler om oppveksten til Jarle Orheim som bor sammen med en alkoholiker til far. Livet til Kompani Orheim (familien) ser ut til å gå på skinner, men etter at Terje (faren ) begynte å drikke ble det vanskelig for familien å holde seg sammen. Faren til Jarle gjør livet surt både for Sara (moren) og Jarle selv, men Jarle prøver å holde motet oppe noe som kan virke håpløst. De må leve i en hverdag der fornermelser og banking er en del av livet. Dette fører til Jarle må ta valg som er både vanskelige og rørende.
Her er en link til dagbladets anmeldelse av Kompani Orheim:
http://www.dagbladet.no/kultur/2005/06/06/433842.html
Her er en link til dagbladets anmeldelse av Kompani Orheim:
http://www.dagbladet.no/kultur/2005/06/06/433842.html
fredag 29. august 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)