Referat frå sakprosatekster
Det folk vil ha
Are Kalvø har fleire testar, og ein av dei heiter det folk vil ha. Teksten handlar om at nokon bestemmer alt for oss, kva som skal være på moten, kva som er underhaldande osv. Er det ingen som kan uttala seg på vegne av fleirtalet? Dette er eit godt, men nokså sjølvsagt spørsmål meiner Are Kalvø. Han meiner politikarar og andre folk som liksom skal bestemme for oss, eigentleg bare pratar utifrå nokon få menneskjer som skiller seg frå den store mengda. Kvar bli det eigentleg av demokrati og sunn fornuft?
Gjer leksene dine gut
I denne teksten prøver Are Kalvø å få fram kor like me eigentleg er. Heilt sida me var små har me alltid frustrert oss over dei som seier kva me skal gjere til ei kvar tid. Det bleiv heller ikkje betre når me begynte på skolen og måtte gjere leksar som skulle gjerast til ein gitt tidsfrist. Dei færraste gjorde leksene første dagen, men tvert imot siste dagen. Are Kalvø har teke utgangspunkt i klimaforhandlingene i København, og samanliknar dei som alltid leverte leksene siste dagen, med dei som forhandla heilt til siste minutt om korleis avtalen skulle sjå ut.
Ikkje Amerika, men Amerika
Det har vore ein heit diskusjon om nynorsk er gått ut på dato og burde fjernast frå undervisninga. Dette temaet prøver Are Kalvø og seie noko om ved å samanlikna bokmål og nynorsk med Nord-Amerika og Sør-Amerika. Han tar frem alle dei typiske argumenta for og imot fortsett nynorskundervisning ved å trekke paralleler mellom geografi opp imot norsk. Han seier for eksempel at 90 prosent av alt som blir sagt om Amerika, handlar om Nord-Amerika. På same måte kunne det like godt stått at 90 prosent av alt som blir sagt på norsk, blir sagt på bokmål.
Den grøne kommoden
Den grøne kommoden er skreve av Selma Aarø, og ble utgitt i 1995 som ein del av antologien Signaler. Novella handlar om to samboarar der kvinna i forholdet ønskjer å gjere det slutt. Han er ikkje lenger interessert i ho. Det einaste som gjeld no er å få behalde den grøne kommoden der alle planane for live deira ligg, ikkje noko anna. De har budd saman i omtrent eit år når kvinna fortel mannen at ho har vart utru opp til fleire gonger. Det ser ikkje ut som mannen bryr seg noko særlig. No tenker han bare på å behalde den grøne kommoden.
lørdag 13. februar 2010
fredag 8. januar 2010
fredag 4. desember 2009
Nr1 side 198
1. Hva er det man studerer innenfor semiotikken?
Semiotikk er studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den meningen de kan gi, studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.
2. Forklar forskjellen mellom symboler og ikoner
Ordene kalles symboler, og bildene kalles ikoner.
3. Hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
En sammensatt tekst består både av bilder og tekster, som for eks aviser ukeblader, reklamebrosjyrer osv. En roman er dermed ikke en sammensatt tekst.
4. Hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?
Når tekst brukes sammen med et bilde for å forandre eller fastslå tolkningen av et bilde kalles det forankring. Dette brukes ofte i faktabaserte tekster.
5. Hva vil det si at verbaltekst og bilder avløser hverandre?
Når verbalteksten sier noe nytt og annet enn det vi kan se av bildet snakker vi om avløsning. En avløsning skal si oss noe mer eller annerledes enn det vi kan se ut fra bildene.
6. Forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.
Mediekonvergens er utvikling av medier og funksjoner som før var adskilt. Nå har vi for eksempel en mobil som kan ringe, ta bilder, høre på musikk osv. Faksjon er sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.
7. På hvilke måte kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
For å være en aktiv mottaker kan man delta i debatter og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg. Det hele handler om å vise engasjement med konkret handling.
8. Hva er en jingel og hva er en vignett, og hva brukes slike til?
En vignett er et lydlig kjennemerke for et program, mens en jingel er et lydkjennemerke for en kanal. Det er kjennemerket for lytteren og bygger opp identiteten for kanalen og det enkelte programmet.
9. Nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilken funksjon enkelte typer lyd har.
Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen er reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte. Miljølyden kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubelen fra et idrettsstevne.
10. Hva er Internett og hva er World Wide Web?
Internett er et verdensomspennende datanettverk, mens World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord. Det er derfor vi alltid starter søket med www.
11. Forklar begrepet hypertekst.
Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider som for eks stavanger aftenblad.
12. Hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Et bilde viser et utsnitt av virkeligheten og et bilde vil ikke kunne gi oss flere sider av en sak, men henviser oss til en av sidene.
Kilder: Grip teksten side 180-197
1. Hva er det man studerer innenfor semiotikken?
Semiotikk er studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den meningen de kan gi, studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.
2. Forklar forskjellen mellom symboler og ikoner
Ordene kalles symboler, og bildene kalles ikoner.
3. Hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
En sammensatt tekst består både av bilder og tekster, som for eks aviser ukeblader, reklamebrosjyrer osv. En roman er dermed ikke en sammensatt tekst.
4. Hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?
Når tekst brukes sammen med et bilde for å forandre eller fastslå tolkningen av et bilde kalles det forankring. Dette brukes ofte i faktabaserte tekster.
5. Hva vil det si at verbaltekst og bilder avløser hverandre?
Når verbalteksten sier noe nytt og annet enn det vi kan se av bildet snakker vi om avløsning. En avløsning skal si oss noe mer eller annerledes enn det vi kan se ut fra bildene.
6. Forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.
Mediekonvergens er utvikling av medier og funksjoner som før var adskilt. Nå har vi for eksempel en mobil som kan ringe, ta bilder, høre på musikk osv. Faksjon er sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.
7. På hvilke måte kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
For å være en aktiv mottaker kan man delta i debatter og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg. Det hele handler om å vise engasjement med konkret handling.
8. Hva er en jingel og hva er en vignett, og hva brukes slike til?
En vignett er et lydlig kjennemerke for et program, mens en jingel er et lydkjennemerke for en kanal. Det er kjennemerket for lytteren og bygger opp identiteten for kanalen og det enkelte programmet.
9. Nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilken funksjon enkelte typer lyd har.
Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen er reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte. Miljølyden kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubelen fra et idrettsstevne.
10. Hva er Internett og hva er World Wide Web?
Internett er et verdensomspennende datanettverk, mens World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord. Det er derfor vi alltid starter søket med www.
11. Forklar begrepet hypertekst.
Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider som for eks stavanger aftenblad.
12. Hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Et bilde viser et utsnitt av virkeligheten og et bilde vil ikke kunne gi oss flere sider av en sak, men henviser oss til en av sidene.
Kilder: Grip teksten side 180-197
fredag 16. oktober 2009
Matahari
Velkommen til den varme plass,
Du trenger kun ditt reisepass.
Jeg har ventet på at du skal komme igjen,
Til det du kaller ditt andre hjem.
Kan du høre strendene rope på deg?
Ja da er det nok på tide, at du kommer deg på vei.
Bekymringene og stresset det legger du igjen,
Ta heller med en reisevenn.
Det hender at jeg kysser din panne,
Det blir for sjelden, jeg savner deg.
Jeg følger med på flyet ditt landet,
Du ser ut vinduet, du ser på meg.
Nå endelig så er vi her,
Og koser oss med det vi har skjær.
Jeg varmer deg med mitt solstrålende blikk
Du varmer meg med ditt fornøyde blikk, og din vakre lyrikk.
Kilder: http://farm3.static.flickr.com/2542/3937540359_c14c3b9922.jpg
lørdag 3. oktober 2009
Håvamål, eit moderne hjelpemiddel
Håvamål er ei rekke med normer og regler om korleis me burde oppføre oss i dagliglivet. Disse normene gjer oss råd om korleis me ska takla ulike utfordringar som vera konfronterar oss med. Er disse råda aktuelle i dag, eller er dei gått ut på dato? Eg ska sjå litt nærare på håvamål, og prøva å trekke paraleller mellom middelalderens etikk og det moderne samfunne me lev i dag.
Øl er ikkje så godt for vettet som folk seier det er.Dess meir du drikk, dess mindre vett i skolten.
Dette er eit klassisk håvamål tips som prøver å fortelje oss kva konsekvensane av overdrevet alkoholforbruk kan føre til. Sjølv i dag har me eksemplar på kjende folk som drikk litt meir enn kva omstendighetene burde tillate, akkurat som den gongen Jens Stoltenberg hadde seg litt for møkje å drikke før han skulle opp på talarstolen. Dette blei jo sida vist på norsk TV og Jens blei latterleggjort foran heile nasjonen.
Er du halt, kan du ri, handlaus kan du gjete. Er du døv, kan du duge i strid.
Det er betre å vere blind enn brend.
Ein duger lite som død.
Det blir stadig vanlegere med folk som slit ned psykiske problem eller som rett og slett går så langt at dei tek sitt eige liv. Men dette er ei oppfordring til alle dei som slit med å verdsete seg sjølv, og som føler at livet ikkje lenger er vits å leve. Alle duger til noko! Men for å ta denne litt ekstra langt kan man og ta det som eit spark til dei som sit heime og får trygd når dei heller kunne gjort noko nyttig for samfunnet på andre måtar.
Nå har me sitt nærare på eit par utdrag frå håvamål, og eg må seie at dei fleste normene er usedvanleg aktuelle for dagens samfunn. Så eit tips til alle som treng hjelp til å takle kverdagsproblemar, eller rett og slett bare treng litt inspirasjon, så anbefaler eg å besøke denne nettstaden: http://oaks.nvg.org/havamal.html
Vurdering av wikiarbeid
Eg synes arbeidet med wikien saman med litteratur og litteraturhistorie var ein ny og annerledes måte og arbeide på. Dette er i positiv forstand, med tanke på at me skulle framføre dette foran klassen. Det blir på ein måte som ein felles blogg, noko som er positivt med tanke på gruppearbeid. Eg veit ikkje korleis dette hadde fungert om me skulle hatt ein individuell wiki, men eg reknar med det er ein grunn for at me blei inndelt i grupper og ikkje individuelt.
Håvamål er ei rekke med normer og regler om korleis me burde oppføre oss i dagliglivet. Disse normene gjer oss råd om korleis me ska takla ulike utfordringar som vera konfronterar oss med. Er disse råda aktuelle i dag, eller er dei gått ut på dato? Eg ska sjå litt nærare på håvamål, og prøva å trekke paraleller mellom middelalderens etikk og det moderne samfunne me lev i dag.
Øl er ikkje så godt for vettet som folk seier det er.Dess meir du drikk, dess mindre vett i skolten.
Dette er eit klassisk håvamål tips som prøver å fortelje oss kva konsekvensane av overdrevet alkoholforbruk kan føre til. Sjølv i dag har me eksemplar på kjende folk som drikk litt meir enn kva omstendighetene burde tillate, akkurat som den gongen Jens Stoltenberg hadde seg litt for møkje å drikke før han skulle opp på talarstolen. Dette blei jo sida vist på norsk TV og Jens blei latterleggjort foran heile nasjonen.
Er du halt, kan du ri, handlaus kan du gjete. Er du døv, kan du duge i strid.
Det er betre å vere blind enn brend.
Ein duger lite som død.
Det blir stadig vanlegere med folk som slit ned psykiske problem eller som rett og slett går så langt at dei tek sitt eige liv. Men dette er ei oppfordring til alle dei som slit med å verdsete seg sjølv, og som føler at livet ikkje lenger er vits å leve. Alle duger til noko! Men for å ta denne litt ekstra langt kan man og ta det som eit spark til dei som sit heime og får trygd når dei heller kunne gjort noko nyttig for samfunnet på andre måtar.
Nå har me sitt nærare på eit par utdrag frå håvamål, og eg må seie at dei fleste normene er usedvanleg aktuelle for dagens samfunn. Så eit tips til alle som treng hjelp til å takle kverdagsproblemar, eller rett og slett bare treng litt inspirasjon, så anbefaler eg å besøke denne nettstaden: http://oaks.nvg.org/havamal.html
Vurdering av wikiarbeid
Eg synes arbeidet med wikien saman med litteratur og litteraturhistorie var ein ny og annerledes måte og arbeide på. Dette er i positiv forstand, med tanke på at me skulle framføre dette foran klassen. Det blir på ein måte som ein felles blogg, noko som er positivt med tanke på gruppearbeid. Eg veit ikkje korleis dette hadde fungert om me skulle hatt ein individuell wiki, men eg reknar med det er ein grunn for at me blei inndelt i grupper og ikkje individuelt.
tirsdag 22. september 2009
Egilssoga
a)
Kva for eigenskapar ved Egil får vi høyre om i dette utdraget?
Egil var en hissig og kranglete gut som var stor og sterk for alderen sin.
b)
Finn du att trekk frå sagastilen i dette utdraget?
Vi kan finne svært mange klassiske trekk frå sagastilen i denne historien, noe man legger merke til hvis man prøver å trekke paraleller fra Egilssoga med ”Malen” av sagastil.
Forteller og synsvinkel
Fortelleren står utenfor handlingen og skildrer Egil utenfra.(autoral og refererende)
Komposisjon
Framstillingen veksler mellom referat og scener. I scenene møter vi personene I dramatiske og avgjørende situasjoner, og det er replikkvekslinger mellom personene. Referatene av det som skjer mellom scenene, kan være svært knappe.
Personskildring
Personene I sagaene er en blanding av idealtyper og personer med sterke personlige trek.
Underdrivelse
Fortellermåten er objektiv og kjølig, dette kommer spesielt godt frem ved drap og grusomme handlinger.
Replikker
Den treffende, velformulerte replikken blir dyrket I sagaene. Den gode replikken har gjerne et element av underdrivelse. Personene vise I replikkene ofte en forakt for smerte og død.
Setningsbygging
I sagaene dominerer korte setninger og lite bruk av leddsetninger, sammenliknet med latinsk litteratur I middelalderen. Sagaspråket virker derfor moderne og lettest, selv I dag.
a)
Kva for eigenskapar ved Egil får vi høyre om i dette utdraget?
Egil var en hissig og kranglete gut som var stor og sterk for alderen sin.
b)
Finn du att trekk frå sagastilen i dette utdraget?
Vi kan finne svært mange klassiske trekk frå sagastilen i denne historien, noe man legger merke til hvis man prøver å trekke paraleller fra Egilssoga med ”Malen” av sagastil.
Forteller og synsvinkel
Fortelleren står utenfor handlingen og skildrer Egil utenfra.(autoral og refererende)
Komposisjon
Framstillingen veksler mellom referat og scener. I scenene møter vi personene I dramatiske og avgjørende situasjoner, og det er replikkvekslinger mellom personene. Referatene av det som skjer mellom scenene, kan være svært knappe.
Personskildring
Personene I sagaene er en blanding av idealtyper og personer med sterke personlige trek.
Underdrivelse
Fortellermåten er objektiv og kjølig, dette kommer spesielt godt frem ved drap og grusomme handlinger.
Replikker
Den treffende, velformulerte replikken blir dyrket I sagaene. Den gode replikken har gjerne et element av underdrivelse. Personene vise I replikkene ofte en forakt for smerte og død.
Setningsbygging
I sagaene dominerer korte setninger og lite bruk av leddsetninger, sammenliknet med latinsk litteratur I middelalderen. Sagaspråket virker derfor moderne og lettest, selv I dag.
torsdag 3. september 2009
Nynorsk, eit valfritt programmfag
Korleis ville det vært om du blei tvinga til å gjere teoretisk mattematikk i steda for praktisk? Ville du blitt betre i mattematikk av den grunn? Det trur ikkje eg. Folk er forskjellige - nokon er betre i somme ting enn andre, og det må me bare godta. Derfor synes eg nynorsk burde være eit valfritt programfag på lik linje med eksempelet ovanfor, der kun dei som er over gjennomsnittet interessert i nynorsk må gjere det.Dette trur eg vil auke nivået i nynorsk, og andre fag generelt.
Det er også på tide å innsjå at tida går, og at språket forandrar seg, også nynorsk. Det er nesten ingen ord på bokmål som ikkje kan brukast på nynorsk lenger. Så derfor synes eg det er ganske unødvendig med eit hovudmål enn med ein og ”ein halv”. Eller kva synes du? Ingen må få for seg at eg hatar nynorsk, eg synes bare at dei som er gode i nynorsk bør få utnytte potensiale sitt i nynorsk, medan andre elevar brukar kreftene sine på andre fag. Feil synes du? Rett synes eg.
Korleis ville det vært om du blei tvinga til å gjere teoretisk mattematikk i steda for praktisk? Ville du blitt betre i mattematikk av den grunn? Det trur ikkje eg. Folk er forskjellige - nokon er betre i somme ting enn andre, og det må me bare godta. Derfor synes eg nynorsk burde være eit valfritt programfag på lik linje med eksempelet ovanfor, der kun dei som er over gjennomsnittet interessert i nynorsk må gjere det.Dette trur eg vil auke nivået i nynorsk, og andre fag generelt.
Det er også på tide å innsjå at tida går, og at språket forandrar seg, også nynorsk. Det er nesten ingen ord på bokmål som ikkje kan brukast på nynorsk lenger. Så derfor synes eg det er ganske unødvendig med eit hovudmål enn med ein og ”ein halv”. Eller kva synes du? Ingen må få for seg at eg hatar nynorsk, eg synes bare at dei som er gode i nynorsk bør få utnytte potensiale sitt i nynorsk, medan andre elevar brukar kreftene sine på andre fag. Feil synes du? Rett synes eg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)