Bundet til et tre i skogen av Karin Sveen

Analyse:

Innledning, Handling og personar:

Bundet til et tre i skogen er ei novelle skrevet av Karin Sveen. Novella er ein del av ei novellesamling(Døtre) skrevet i 1980. Novella handlar om ei jente og ein gut som ska på tur i skogen for å finne mogopar(plante av soleiefamilien), som dei skal gi til mødrene sine som dei elskar så høgt. Men på vegen blir dei banka opp av nokon store guter bare for moro skyld. Kva hovudpersonane heter får man ikkje vite, men dei store gutane heiter Åge og Lyder.

Forteller og synsvinkel:

Teksten har tredje-person synsvinkel. Fortelleren deltar i teksten som en han eller hun. Noe anna som er unikt for denne synsvinkelen er at fortellerstemmen kan være hos en person hele tiden, men plutselig kan den flytte seg te en annen. Ved å bruke tredjeperson synsvinkel oppnås det ein effekt av at lesaren står utanfor sjølve handlinga, men kan likevel ta del i personane sine tankebaner.

Handling og komposisjon:

Handlinga tar sted i en granskog, sannsynligvis på våren. Sjølve målet til dei to ungane er å finne mogopar, ein slags plante av soleiefamilie . Denne planten blir gjentatt fleire gonger, og blir på ein måte den røde tråden i teksten. Jakten på mogopane kunne tittelen vel så godt vært. Men for å nå dei, måtte dei blant anna forbi bekkegubben som haldt kona si fanga og drap kattar på låven, for ikkje snakka om Gamle-Hilda som bare satt og drakk i stua heile dagen. Dette er et frampek på kva som venter dei. Eigentleg er forteljinga framstilt ganske kronologisk. Novella har ein rolige begynning med ein oppbygging som på mange måtar kan minne om klassiske filmar. Det einaste som vart litt usedvanlig er måten novella tek slutt. Det ender mitt i et klimaks der to guter har banka opp guten, bindet ham til en tissemaurtue og tissa på ham. Korleis det går med guten og jenta når dei kjem heim får me aldri vita.

Person og miljøskildringar:

Eg synes at Karin Sveen gjør ein god jobb med person og miljøskildringane i denne novella, spesielt miljøskildringane. I begynninga skildrar ho miljøet på ein måte som fangar oppmerksomheten til lesaren. Ved å bruke både syns, lukt og føle sansane kjenner eg verkeleg korleis hovudpersonane har det. Eg klarer ikkje heilt å finne ut kvifor ei årstid handlinga foregår i, men miljøskildringane gir meg sterk inntrykk av at det er vår. Eksempel:

Det var sol og grantrærne lukta. Inne i skogen låg det snø, og snøen var kald gjennom langstøvlane og sola var varm gjennom lusekufta. Maurtuene hadde begynt å røre på seg, de brune maurene kravlet late om kvarandre.

Ho hadde lusekufte og foldeskjørt og hadde slutta med lue og hadde tre hårspenner i håret. Han hadde blå kjeledress og vottar. Dette er eigentleg det einaste me får vite om utsende te hovudpersonane, men det holder. Eg synes det er bra at ho lar lesaren tenke litt sjølv. Jentas indre personskildringar kjem tydeleg fram når guten blir tisset på og slått av de store gutane. Ho blir framstilt som om ho ikkje har verken bein eller armar. Ho er rett og slett hjelpelaus.


Ordval og setningar som virkemidler:

Noko som er unikt for denne novella er at det blir brukt mykje komma og ”og” for å krydra teksten med et særpreg. Eksempel:
-Hun hadde lusekufte og foldeskjørt og hadde slutta med lue og hadde tre hårspenner i håret.
- Hun var helt stiv, kråkene skreik, hun kunne ikkje skrike, og det var ingen
som ville høre henne heller.
I teksten vart det også brukt metaforar. Metaforar er når det brukast levende gjenstandar for å forsterke effekten til noe ikkje levande. Eksempel:
-fururøtene som lignet på livsfarlige svarte slangar
som ville ete dei opp.
Dette er et virkemiddel som gir oss en oppleving av korleis personane har det.

Konklusjon:

Temaet i denne novella kjem tydeleg fram som mobbing. Kva som er grunne til at dei to gutane gjer som dei gjer er uklart, men det kan virke som om guten har gjort noko han ikkje burde for han vet tydeligvis at dei er ute etter ham. Eksempel:
Kven er det, ropte hun.
. - Åge og Lyder, ikkje snu deg, de kommer bak oss!
Det er ein novelle som er vanskeleg å finne et bodskap bak, for meg virker det veldig opent for forskjellige tankar og synsvinklar. Kanskje e det at man ikkje skall ferdas i ukjent terreng, eller kanskje budskapet rett og slett er at mobbing er møkje meir utbredt enn man trur?

Disposisjon
Analyse av lunch i det grønne:

Kort presentasjon av teksten.

Tekst: Kjartan Kristiansen
Utgivelsesår: (1998)
Album: Blodig alvor (Dum dum boys)

Motiv

Lunch i det grønne er en skildring av forerensningen i dagens samfunn.

Komposisjon

-teksten består av fire strofer
-det er ikke noe mønster i antall verselinjer

Virkemidler

-metaforer:
Det finnes ikke piller mot møkkete vann. Her blir det brukt ord som gis en annen betydning enn den opprinnelige. På denne måten forteller teksten oss noe på en måte som krydrer sangen. Det denne setningen egentlig betyr er at ingenting kan forandre den globale forurensnings krisen verden befinner seg i.

-gjentakelser:
Her nede har alt feil lukt og farge. Denne setningen gjentas på forskjellige måter gjennom hele teksten og går som en parallell til alle strofene. På denne måten får strofene den samme konklusjonen i slutten av alle strofene.

-ironi
Ironi er også et virkemiddel som kan gjøre oss oppmerksomme på noe ved å si det motsatte. Det fins noen folk i fete biler med en kur for alt. ”De tror de har en kur for.”

-kontraster
Kan brukes for å forsterke enkelt ord eller setninger ved å stille to ting mot hverandre som i denne strofen:
Aircondition og pianomusikk
I 10. etasje er det ikke mye tett trafikk
Vel nede har alt feil lukt og feil farge
Her nede har alt feil lukt og feil farge

Tema

Det finnes ingen enkel kur mot et globalt forerensnings problem, fordi folk flest bryr seg lite om det. Teksten utrykker sinne og dumskap på måten vi driver rovdrift med jorden.

Oppsummering

Lunch i det grønne er en skildring av det globale forurensnings problemet verden har i dag og hvordan folk driter i det. Ved å bruke virkemidler som kontraster, metaforer, gjentakelser og ironi får sangen frem budskapet på en veldig original og interessant måte samtidig som man forstår at dette er ett problem som er veldig uorginalt (gammelt nytt). Den lyriske teksten er satt opp på en måte som også gir ett inntrykk av at det er noe som må ryddes opp i. Det er brukt ett grafisk virkemiddel ved å ikke ha noe særlig system på måten teksten står oppstilt. Jeg synes dette fremhever det rotet vi mennesker har havnet i på en utmerket måte.