Et språk i fremgang

Språket er i stadig forandring, men det er ulike meninger om dette er en positiv eller negativ utvikling. Noen mener at det norske språk vil dø ut i nær fremtid på grunn av innføringen av engelske ord i skriftspråket og talemålet. Det er foreløpig lite som tyder på at det norske språket slik som vi kjenner det, vil forsvinne med det første. Den norske kulturarven står sterkt i dette landet, noe som vil gjøre det lite sannsynlig med en bråstopp i det norske språket. Det er ingen tvil om at språket vil forandre seg, og etter hvert muligens død ut. Men dette er så langt frem i tid, at å si at det norske språket vil dø ut i nær fremtid vil være en løs påstand. Når det er sakt, så er dette scenarioet godt mulig innen et par generasjoner, men vi som er født med det norske morsmålet vil med all sannsynlighet klamre oss til det. Vi blir påvirket av det engelske språket gjennom TV, blader, radio og andre medier. Mediene har en enorm påvirkningekraft, men det har ikke evnen til å hjernevaske nordmenn over natten. Språket forandres gradvis, og det er gjennom et dynamisk språk at denne forandringen vil komme. Ikke i dag eller, neste år, men kanskje om hundre år.

Stavanger Domkirke

I dag var vi på besøk i domkirken i Stavanger. Vi ble tatt med på en guidet tur av en som hadde god tilknytning til domkirken. Han fortalte oss om alt fra historie, til estetiske trekk ved Stavangers eldste murbygg som ble opprettet i 1125. Det var altså mye interessant historie, men jeg skal prøve å trekke fram enkelte detaljer ved den estetiske dimensjonen til Stavanger domkirke som er spesielt viktige å ta med.

Glassmaleriene i den gotiske delen av bygget er omlag femti år gamle og er svært fargerike. Her kan man se flere utsnitt fra viktige hendelser som korsfestelsen, pinsen og viktigheten av treenigheten. Glassmaleriene er altså ikke gamle, men likevel flotte kunstverk som forteller viktige historier fra bibelen. Døpefonten er original fra tiden da domkirken ble bygget. Steinen er fint uthogget og selve fonten er usedvanlig dyp. Dette skyldes at barna ble dykket totalt under dåpen i middelalderen. Prekestolen viser en rekke bibelske motiver og utsmykkingen som i sin helhet er fra barokken. Med tanke på at den er laget av tre er den veldig godt bevart. En viktig detalj på prekestolen er duen som henger under talerplassen som skal symbolisere den hellige ånd. Denne duen ser man igjen flere plasser i kunsten i domkirken. I Stavangers byvåpen er det flere vinblader som mest sannsynlig kommer fra en av steinuthoggingene i domkirken, noe som sier oss at domkirken har hatt stor betydning for Stavanger regionens ansikt utad, men også som religion, kunstverk og knutepunkt. Jeg vil med dette takke for et flott besøk i Stavanger domkirke, og jeg påstår at de fleste fikk en bedre forståelse for domkirkens historiske betydning for Stavanger.

Blogginnlegg om Laos Prosjektet

Tirsdag morgen den fjerde januar var det tidlig opp, Laos var neste stoppested. Jeg(Andreas) min bror Magnus og en gutt som arbeidet med prosjektet som heter Somchai reiste av sted til Laos. Prosjektet sørger blant annet for at flere hundre barn får dekket skolegang, men de får også nødvendig utstyr som klær og skolesaker. I tillegg til dette, er prosjektet i gang med å utdanne flere lærere. Mangel av lærere er nemlig et stort problem i store deler av Laos.

På grensen måtte Magnus ordne seg re-entry visum og Somchai hjalp ham med å få ordnet dette. Dette medførte at jeg ble stående alene igjen i køen til passkontrollen med ansvar for bilen som skulle over grensen. Jeg stod der som ett spørsmålstegn når personene i luken stilte meg spørsmål om hvem som eide bilen. Heldigvis fikk vi ordnet med papirene til både bilen og meg, alle kom seg helskinnet gjennom. Denne formiddagen var vi på 4 hjemmebesøk. Vi fikk skrevet ned hvor mange som bodde der, hvor mye de tjente,

Bildet:Laos er et kommunistisk land som flagget viser

hvordan husene var bygget og hvilke fasiliteter husene hadde. Dette ble gjort for å få en grundig oversikt over familiens situasjon. Det blir gjort for å være sikker på at de som får dekket skolegang og skoleutstyr er de som trenger hjelpen aller mest. Vi fikk også være med på å dele ut klær til alle familiene vi besøkte. Det var spesielt å se hvordan de klarer seg uten hverdagslige ting som de fleste i velstående land tar for gitt. Hjemmebesøkene gav oss også innblikk i organiseringen av prosjektet. Etter hjemmebesøkene var det på tide å besøke en skole der vi ble godt mottatt. Elevene og foreldrene satt pent på rekke og rad. Hver elev fikk utdelt en skolepakke. Skolepakken består av bl.a. skoleutsyr, klær osv. Etterpå ble hver elev fotografert sammen med en av foreldrene sine. Til slutt fikk vi utdelt hvert vårt Laosbelte av skolen som takk, det var selvlaget på tradisjonelt vis. Dette var et minne jeg kommer til å ta med meg for resten av livet. Timene gikk fort og det var på tide å komme seg hjem der vi bodde.

Bildet: Den første skolen vi besøkte

Neste dag skulle vi innom tre skoler hvor vi skulle dele ut skolepakker, informere om skolegang osv. Somchai ledet forsamlingen med spente elever og foreldre. Vi presenterte oss selv mens Somchai oversatte. Alle satt rolige og hørte på, men det ble stor iver blant publikum da jeg spurte om noen hadde spørsmål til oss. Spørsmålene vi ble stillt var bl.a. "Er det kaldt i Norge?"
"Liker dere Laos?" "Har dere kjærester?" Stemningen ble ikke mindre da vi delte ut snop på slutten.

På de to siste skolene ble prosjektlederen Marit med for å skrive underskrifter. Marit og skolesjefen skrev under på at de skulle dekke barnets skolegang helt til det er ferdig på skolen. Eleven sammen med en av foreldrene måtte skrive under på at eleven skulle følge undervisning. Hadde de begynt på barneskolen måtte de fullføre barneskolen for å ta et eksempel. Hvis eleven ønsket å få dekket ungdomsskolen vil den også få det, men da måtte det skrives under på en ny men tilsvarende kontrakt om at den skal fullføre hele ungdomsskolen, og tilsvarende med videregående. Dette gjøres for å sikre at elevene fullfører studiene. Tidligere har nemlig mange elever blitt tatt ut midt i skolegangen fordi foreldrene trenger dem til å jobbe i stedet. Dette må vi ha respekt for, men samtidig er det ønskelig at barna deres fullfører en utdanning som kan gi bedre utbytte på sikt, som for eksempel en fast jobb. Gladnyheten oppi det hele er at nesten alle ønsket å skrive under på dette.

Senere på dagen var vi også innom foreldrene til en jente som hadde sluttet å gå på skolen. Foreldrene var skilte og det var ingen som ønsket å ta seg av jenta. Sammen med skolesjefen prøvde Marit å overtale foreldrene til å snakke med barnet om å fullføre skolen. Dette er en sterk historie som dessverre er hverdagen til mange i Laos. Selv om det er trist å se slike situasjoner er det utrolig givende å kunne være med å se hvordan dette prosjektet kommer med hjelp til utrolig mange som aldri hadde hatt muligheten til skoleutdanning. Prosjektet ønsker å bidra til å redusere

Bildet: På vei til hjemmebesøk hos disse barna

fattigdom i Laos ved å hjelpe de fattigste barna til å få elementær skolegang. Grunnskoleutdannelse er en av de viktigste faktorene for å redusere fattigdom, og dette gjør prosjektet noe med.

Vil du vite mer kan du følge linken:

http://schoolsupportlaos.wordpress.com/

Potostory

Buddhismen, en annerledes religion, ett nytt syn

Her om dagen hadde vi besøk av en mann som het Ove. Ove er en av få praktiserende buddhister som er etnisk nordmenn. Jeg for min del hadde ikke tenkt særlig mye over at vi skulle få besøk av en buddhist på skolen, men jeg var åpen for hva Ove hadde å si til meg og resten av klassen. Opplegget fungerte ganske enkelt på den måten at han spurte oss hva vi lurte på i forhold til buddhismen og hverdagen hans som buddhist. I begynnelsen stilte vi litt generelle spørsmål om hvordan hverdagen hans var som buddhist, men etter hvert ble engasjementet større fra både meg selv og hele klassen og snart haglet det spørsmål mot Ove. Spørsmålene ble stadig mer krevende å svare på for buddhisten vår, men jeg syns han kom godt ifra det hele, selv om noen av svarene virket litt merkelige. Ett av spørsmålene jeg stilte lød som følger;

- -Er du vegetarianer ?

- -Nei, men noen buddhistretninger praktiserer avhold fra kjøtt.

- -Men betyr ikke det at du indirekte dreper dyr?

- -Ja på en måte, men det er slakteren som blir sittende igjen med den dårlige karmaen, ikke meg.

Jeg synes svaret han gav meg skurret litt. Er det slik at man kan ”kjøpe ” seg god karma? Unngår man den dårlige karmaen om man betaler en torpedo for å slå ned naboen, eller i dette tilfellet betaler slakteren for å drepe et dyr slik at slakteren tar på seg den dårlige karmaen, mens buddhisten nyter kjøttet med god samvittghet? Jeg synes det var merkelig at man kunne kjøpe seg fri fra den dårlige karmaen, men det var bare slik det var.

Jeg har alltid sett for meg at livet som buddhist må være vanskelig å praktisere på enkelte områder. Ikke-vold står ekstremt sterkt i denne religionen, og det var morsomt å høre hvordan Ove på elegant vis fanget fluer og rotter uten å skade dem for deretter å slippe dem ut i det fri. Det var ikke nødvendigvis akkurat dette som var så fascinerende, men selve helheten ved at han klarer å snu problemer til løsninger der vanlige mennesker normalt sett tenker trøbbel. Han har klart å tilpasse buddhismen inn i et samfunn som er helt ulikt det samfunnet det originalt stammer fra. Meget interessant.

At enkelte religiøse personer ofte tar seg lett nær av pinlige spørsmål er ikke uvanlig, men dette gjaldt ikke vår buddhistiske venn. Det er sjelden jeg har opplevd at noen har svart så godt på litt tabubelagte temaer som omhandler alt fra sex til dop. Ove var ikke sjenert når det gjaldt å svare på spørsmål som omhandlet disse temaene. Han tok faktisk til ordet selv og snakket han om hvor naturlig det kunne være å røyke seg en ”rev” som buddhist. Det var overraskende å høre hvor frie tøyler man hadde som buddhist. Jeg hadde sett for meg en strengere religion, men derfor er det morsomt å høre hvordan en religion praktiseres fra et innenfra perspektiv, man får rett og slett ett nytt syn på ting.

Jeg har selv vært i Thailand flere ganger, ett land der buddhismen står sterkt. Det er ikke uten grunn at Thailand blir kalt smilets land, folkene som bor i dette landet er nemlig svært vennlige og ydmyke, noe buddhismen skal ha stor ære for. Grunnen til at jeg sier dette er at jeg har sett religionen fra et utenfra perspektiv, men jeg har aldri fått det fra ett innenfra perspektiv, før nå. Jeg syntes det var flott å få synspunkter fra en som praktiserte religionen i dagliglivet og som kan hjelpe meg å få en bedre forståelse for religionen som helhet, men også for de enkelte menneskene som praktiserer buddhismen både i Norge, men også resten av verden.

Mange takk Ove!

Moderne trekk i Camilla Collet og Giftas

Selv om Giftas og teksten fra Camilla Collet er to forskjellige tekster, så tar de begge opp tidsaktuelle temaer. De skildrer livet som det var, og tar opp problemer i samfunnet, noen med en kritisk undertone. Tekstene underbygger også den moderen utviklingen samfunnet gikk gjennom på den tida. Camilla Collett kan egentlig sammenlignes med muslimske kvinner som i dag prøver å få frem det samme synet i radikale muslimske land. Det er nemlig ikke lett å forandre en kultur der religion og tradisjoner står ekstremt sterkt.

Tekstene bryter også med de etablerte normene, noe som både skaper uenigheter og debatter. De fleste problemstillingene blir sett fra ett innenfra perspektiv, hvordan den enkelte tenkte og følte i forhold til en situasjon.

Begynnelsen på slutten

I norsk vg3 har vi arbeidet med det moderne prosjekt og det moderne gjennombrudd. I grove trekk har vi har vært innom opplysningstida, realismen, tidsaktuelle filosofer og naturalismen. Vi har arbeidet med flere tekster fra denne perioden der vi har sett nærmere på ulike forfattere og skrivemåten deres.

Hvordan lærer jeg best? Godt spørsmål. Det er vanskelig å svare på hvordan jeg best mulig innhenter kunnskap, men en ting er sikkert, jeg lærer best i stille og rolige omgivelser. Det er vanskelig å jobbe når musikk og måkeskrik trenger seg inn i ørene. Det kan være nyttig med forelesninger hvis de ikke er for lange. Det samme gjelder oppgaver. Poenget er at alt kan være nyttig, men alt må gjøres med måte. Noen oppgaver, noen forelesninger, noen prosjekter osv. Blir det for mye av en ting kan det lett bli for kjedelig og lite stimulerende i lengden.

Min innsats i norskfaget har ikke vært ideell, men god. Jeg gjør de oppgavene jeg får beskjed om, møter opp, og følger med i timene. Grunnen til at jeg ikke svarer ideell er fordi norsk er et fag man stadig kan utvikle seg til å bli bedre. Til og med Henning Mankell kan skrive enda bedre krimbøker selv om han er en av de mest kjente krimforfatterne i Norden. Jeg mener ikke å sammenligne meg med Mankell, men det er bare et eksempel på at det nærmest er umulig å bli en perfekt norsk- skribent. Ett annet eksempel er avisene våre. Hvor mange ganger har vi vel ikke sett drøye skrivefeil fra store norske aviser? Poenget er at det stadig er ting som kan gjøres litt bedre. Det er nemlig slik at kjente forfattere fra hele verden får bokforlag til å sjekke igjennom tekstene deres før de går på trykk. På en måte kan man si at norsklæreren vår er forlaget, og at forlaget forhåpentligvis får mindre å gjøre i tiden fremmover.