René Descartes

Cogito, ergo sum er latin og betyr at jeg tenker altså er jeg. Det var Rene’ Descartes som kom frem til dette. Det var sannsynligvis flere som hadde tenkt tanken før, men ingen som hadde resonnert seg frem til det på samme måte som Descartes. Han mente at det kun var fornuften som kunne bygge opp den verden vi lever i. Dette gjorde han ved å analysere problemer og spørsmål ned til hver minste bit, og aller helst ved å finne konkrete tall på svarene. Han var nemlig en betydelig matematiker. En slik form for tenking kalles rasjonalismen.



Rene’ Descartes ble født i La Haye en Touraine, den 31 mars 1596. Han døde i 1650 i Sverige. Grunnen til at han reiste til Sverige i første omgang var at han skulle undervise dronning Kristina i filosofi. Hans arbeid vakte nemlig stor oppsikt blant flere kjente personer på den tida. Men hans ideer er ikke gått ut på dato. Selv i dag blir han regnet som en av tidenes største filosofer. Han har hatt stor innflytelse på den moderne vestlige kulturen som stadig er i utbredelse.

Descartes har også satt i gang tanker som det er mye større uenigheter om. Han mente det var to slags eksistenser. Nemlig en åndelig og en fysisk. Det var greit nok for de fleste, men i det han dro Gud inn i bildet ble det med en gang større skepsis. Han mente at dersom Gud er et fullkomment vesen kan det heller ikke ha noen mangler, og da kan det heller ikke mangle noen eksistens. Dette var en av få påstander som brakt store uenigheter blant mennesker, helt fra påstanden ble satt ut i lys og frem til i dag.

Selv om Descartes har satt i gang tanker som det er lettere å si seg enig i og tanker det bærer litt mer skepsis rundt, så er det ingen tvil om at han har satt i gang tanker. Husk, du tenker, derfor er du.

Kilder:
http://www.snl.no/.bilde/Descartes%2C_Ren%C3%A9_(portrett-tegning)
http://www.snl.no/Ren%C3%A9_Descartes
Grip teksten Vg3: side20

Nr 7 side 169

Nærmere undersøkelse av meldinger.

Melding 1: Halv 4?
Melding 2: Fine! Ser deg sikkert før neste uka ein gang. Kan ta an me då evt.
Melding 3: Hvis ikje du kan/vil.
Melding 4: Ja
Melding 5: Nei me tenkte i 7 tiå, men me må ser om me blir 4 fysst. Snakke jo i mårå
Melding 6: Har me plass t benny? Same plass?

Måten jeg skriver meldinger på er svært forskjellig fra måten jeg skriver og snakker. Meldingene er gjerne korte og presise, men ikke nødvendigvis enkle å tolke for alle. Meldinger er nemlig svært individuelle og de er tilpasset deretter. De er skrevet i en blanding av dialekt og bokmål. Grunnen til at noe er skrevet på bokmål skyldes at jeg skriver med ordbok, og da er det fleste ordene som ligger inne skrevet på bokmål. Det er mye skrivefeil, og det skyldes bare at jeg ikke bryr meg så lenge mottakeren forstår budskapet. Meldinger er ikke underholdning for meg, men tvert imot et tiltak som må gjøres, og dette gjennomlyser de fleste meldinger ved at de er kjedelige.

Oppsummeringsspørsmål

Nr1 Hva er nasjonalstat?

Dersom det er samanfall mellom stat og ein nasjon, snakkar vi om ein nasjonalstat.

Nr2 Korleis vil du definere nasjonalmål?

Nasjonalmålet er det viktigaste opplæringsspråket i skolen, og det er det språket kommunikasjon og medium forgår på, men det er ikkje nødvendigvis det språket folk flest pratar.

Nr3 Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?

Nei. I Noreg er dette tilfellet men ikkje i alle land. Majoritetsspråket er det som fleirtalet i landet snakkar, og i Afrika er ikkje alltid majoritetsspråket og nasjonalmålet det same. I afrika snakkar ofte fleirtalet eit anna språk, mens nasjonalmålet gjerne er eit europeisk kolonispråk (f. eks. engelsk, fransk eller portugisisk).

Nr4 Nemn minst tre grunnar til at språk kan spreie seg til nye områder.

Mediar, erobringar, innvadring, utvandring osv.

Nr5 Gi tre døme på ordlagingselement (førstavingar eller endingar) i norsk som kjem frå tysk.

Forstavingene an-, be- og for-, og endelsene –else og -het er ordlagingselement frå tysk.

Nr6 Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk språkhistorie.

I 1814 bleiv Noreg oppløyst frå Danmark, og I 1905 gikk Noreg ut av union med Sverige, difor tykte mange det var viktig med eit eige skriftspråk.

Oppgaver romantikken:

a) Nye tanker som følelse, fantasi, og lengsel tydeliggjøres i romantikken. Romantikken har blitt sammenlignet med hippiebevegelsen, blomster og langt hår, gitarklimpring og latskap.

b) Universalromantikerne var svært opptatt av naturen, verdenssjelen og det kunstneriske geniet. Nasjonalromantikerne var først og fremst opptatt av ”folkets” historie, ”folkets” språk og i det hele tatt den ”folkelige” kultur.

Referat frå sakprosatekster


Det folk vil ha

Are Kalvø har fleire testar, og ein av dei heiter det folk vil ha. Teksten handlar om at nokon bestemmer alt for oss, kva som skal være på moten, kva som er underhaldande osv. Er det ingen som kan uttala seg på vegne av fleirtalet? Dette er eit godt, men nokså sjølvsagt spørsmål meiner Are Kalvø. Han meiner politikarar og andre folk som liksom skal bestemme for oss, eigentleg bare pratar utifrå nokon få menneskjer som skiller seg frå den store mengda. Kvar bli det eigentleg av demokrati og sunn fornuft?

Gjer leksene dine gut

I denne teksten prøver Are Kalvø å få fram kor like me eigentleg er. Heilt sida me var små har me alltid frustrert oss over dei som seier kva me skal gjere til ei kvar tid. Det bleiv heller ikkje betre når me begynte på skolen og måtte gjere leksar som skulle gjerast til ein gitt tidsfrist. Dei færraste gjorde leksene første dagen, men tvert imot siste dagen. Are Kalvø har teke utgangspunkt i klimaforhandlingene i København, og samanliknar dei som alltid leverte leksene siste dagen, med dei som forhandla heilt til siste minutt om korleis avtalen skulle sjå ut.

Ikkje Amerika, men Amerika

Det har vore ein heit diskusjon om nynorsk er gått ut på dato og burde fjernast frå undervisninga. Dette temaet prøver Are Kalvø og seie noko om ved å samanlikna bokmål og nynorsk med Nord-Amerika og Sør-Amerika. Han tar frem alle dei typiske argumenta for og imot fortsett nynorskundervisning ved å trekke paralleler mellom geografi opp imot norsk. Han seier for eksempel at 90 prosent av alt som blir sagt om Amerika, handlar om Nord-Amerika. På same måte kunne det like godt stått at 90 prosent av alt som blir sagt på norsk, blir sagt på bokmål.

Den grøne kommoden

Den grøne kommoden er skreve av Selma Aarø, og ble utgitt i 1995 som ein del av antologien Signaler. Novella handlar om to samboarar der kvinna i forholdet ønskjer å gjere det slutt. Han er ikkje lenger interessert i ho. Det einaste som gjeld no er å få behalde den grøne kommoden der alle planane for live deira ligg, ikkje noko anna. De har budd saman i omtrent eit år når kvinna fortel mannen at ho har vart utru opp til fleire gonger. Det ser ikkje ut som mannen bryr seg noko særlig. No tenker han bare på å behalde den grøne kommoden.

Nr1 side 198
1. Hva er det man studerer innenfor semiotikken?

Semiotikk er studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den meningen de kan gi, studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.

2. Forklar forskjellen mellom symboler og ikoner

Ordene kalles symboler, og bildene kalles ikoner.

3. Hvordan vil du definere en sammensatt tekst?

En sammensatt tekst består både av bilder og tekster, som for eks aviser ukeblader, reklamebrosjyrer osv. En roman er dermed ikke en sammensatt tekst.

4. Hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?

Når tekst brukes sammen med et bilde for å forandre eller fastslå tolkningen av et bilde kalles det forankring. Dette brukes ofte i faktabaserte tekster.

5. Hva vil det si at verbaltekst og bilder avløser hverandre?

Når verbalteksten sier noe nytt og annet enn det vi kan se av bildet snakker vi om avløsning. En avløsning skal si oss noe mer eller annerledes enn det vi kan se ut fra bildene.

6. Forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.

Mediekonvergens er utvikling av medier og funksjoner som før var adskilt. Nå har vi for eksempel en mobil som kan ringe, ta bilder, høre på musikk osv. Faksjon er sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.

7. På hvilke måte kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?

For å være en aktiv mottaker kan man delta i debatter og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg. Det hele handler om å vise engasjement med konkret handling.


8. Hva er en jingel og hva er en vignett, og hva brukes slike til?

En vignett er et lydlig kjennemerke for et program, mens en jingel er et lydkjennemerke for en kanal. Det er kjennemerket for lytteren og bygger opp identiteten for kanalen og det enkelte programmet.


9. Nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilken funksjon enkelte typer lyd har.

Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen er reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte. Miljølyden kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubelen fra et idrettsstevne.

10. Hva er Internett og hva er World Wide Web?

Internett er et verdensomspennende datanettverk, mens World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord. Det er derfor vi alltid starter søket med www.

11. Forklar begrepet hypertekst.

Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider som for eks stavanger aftenblad.

12. Hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?

Et bilde viser et utsnitt av virkeligheten og et bilde vil ikke kunne gi oss flere sider av en sak, men henviser oss til en av sidene.

Kilder: Grip teksten side 180-197