Et språk i fremgang

Språket er i stadig forandring, men det er ulike meninger om dette er en positiv eller negativ utvikling. Noen mener at det norske språk vil dø ut i nær fremtid på grunn av innføringen av engelske ord i skriftspråket og talemålet. Det er foreløpig lite som tyder på at det norske språket slik som vi kjenner det, vil forsvinne med det første. Den norske kulturarven står sterkt i dette landet, noe som vil gjøre det lite sannsynlig med en bråstopp i det norske språket. Det er ingen tvil om at språket vil forandre seg, og etter hvert muligens død ut. Men dette er så langt frem i tid, at å si at det norske språket vil dø ut i nær fremtid vil være en løs påstand. Når det er sakt, så er dette scenarioet godt mulig innen et par generasjoner, men vi som er født med det norske morsmålet vil med all sannsynlighet klamre oss til det. Vi blir påvirket av det engelske språket gjennom TV, blader, radio og andre medier. Mediene har en enorm påvirkningekraft, men det har ikke evnen til å hjernevaske nordmenn over natten. Språket forandres gradvis, og det er gjennom et dynamisk språk at denne forandringen vil komme. Ikke i dag eller, neste år, men kanskje om hundre år.

Stavanger Domkirke

I dag var vi på besøk i domkirken i Stavanger. Vi ble tatt med på en guidet tur av en som hadde god tilknytning til domkirken. Han fortalte oss om alt fra historie, til estetiske trekk ved Stavangers eldste murbygg som ble opprettet i 1125. Det var altså mye interessant historie, men jeg skal prøve å trekke fram enkelte detaljer ved den estetiske dimensjonen til Stavanger domkirke som er spesielt viktige å ta med.

Glassmaleriene i den gotiske delen av bygget er omlag femti år gamle og er svært fargerike. Her kan man se flere utsnitt fra viktige hendelser som korsfestelsen, pinsen og viktigheten av treenigheten. Glassmaleriene er altså ikke gamle, men likevel flotte kunstverk som forteller viktige historier fra bibelen. Døpefonten er original fra tiden da domkirken ble bygget. Steinen er fint uthogget og selve fonten er usedvanlig dyp. Dette skyldes at barna ble dykket totalt under dåpen i middelalderen. Prekestolen viser en rekke bibelske motiver og utsmykkingen som i sin helhet er fra barokken. Med tanke på at den er laget av tre er den veldig godt bevart. En viktig detalj på prekestolen er duen som henger under talerplassen som skal symbolisere den hellige ånd. Denne duen ser man igjen flere plasser i kunsten i domkirken. I Stavangers byvåpen er det flere vinblader som mest sannsynlig kommer fra en av steinuthoggingene i domkirken, noe som sier oss at domkirken har hatt stor betydning for Stavanger regionens ansikt utad, men også som religion, kunstverk og knutepunkt. Jeg vil med dette takke for et flott besøk i Stavanger domkirke, og jeg påstår at de fleste fikk en bedre forståelse for domkirkens historiske betydning for Stavanger.

Blogginnlegg om Laos Prosjektet

Tirsdag morgen den fjerde januar var det tidlig opp, Laos var neste stoppested. Jeg(Andreas) min bror Magnus og en gutt som arbeidet med prosjektet som heter Somchai reiste av sted til Laos. Prosjektet sørger blant annet for at flere hundre barn får dekket skolegang, men de får også nødvendig utstyr som klær og skolesaker. I tillegg til dette, er prosjektet i gang med å utdanne flere lærere. Mangel av lærere er nemlig et stort problem i store deler av Laos.

På grensen måtte Magnus ordne seg re-entry visum og Somchai hjalp ham med å få ordnet dette. Dette medførte at jeg ble stående alene igjen i køen til passkontrollen med ansvar for bilen som skulle over grensen. Jeg stod der som ett spørsmålstegn når personene i luken stilte meg spørsmål om hvem som eide bilen. Heldigvis fikk vi ordnet med papirene til både bilen og meg, alle kom seg helskinnet gjennom. Denne formiddagen var vi på 4 hjemmebesøk. Vi fikk skrevet ned hvor mange som bodde der, hvor mye de tjente,

Bildet:Laos er et kommunistisk land som flagget viser

hvordan husene var bygget og hvilke fasiliteter husene hadde. Dette ble gjort for å få en grundig oversikt over familiens situasjon. Det blir gjort for å være sikker på at de som får dekket skolegang og skoleutstyr er de som trenger hjelpen aller mest. Vi fikk også være med på å dele ut klær til alle familiene vi besøkte. Det var spesielt å se hvordan de klarer seg uten hverdagslige ting som de fleste i velstående land tar for gitt. Hjemmebesøkene gav oss også innblikk i organiseringen av prosjektet. Etter hjemmebesøkene var det på tide å besøke en skole der vi ble godt mottatt. Elevene og foreldrene satt pent på rekke og rad. Hver elev fikk utdelt en skolepakke. Skolepakken består av bl.a. skoleutsyr, klær osv. Etterpå ble hver elev fotografert sammen med en av foreldrene sine. Til slutt fikk vi utdelt hvert vårt Laosbelte av skolen som takk, det var selvlaget på tradisjonelt vis. Dette var et minne jeg kommer til å ta med meg for resten av livet. Timene gikk fort og det var på tide å komme seg hjem der vi bodde.

Bildet: Den første skolen vi besøkte

Neste dag skulle vi innom tre skoler hvor vi skulle dele ut skolepakker, informere om skolegang osv. Somchai ledet forsamlingen med spente elever og foreldre. Vi presenterte oss selv mens Somchai oversatte. Alle satt rolige og hørte på, men det ble stor iver blant publikum da jeg spurte om noen hadde spørsmål til oss. Spørsmålene vi ble stillt var bl.a. "Er det kaldt i Norge?"
"Liker dere Laos?" "Har dere kjærester?" Stemningen ble ikke mindre da vi delte ut snop på slutten.

På de to siste skolene ble prosjektlederen Marit med for å skrive underskrifter. Marit og skolesjefen skrev under på at de skulle dekke barnets skolegang helt til det er ferdig på skolen. Eleven sammen med en av foreldrene måtte skrive under på at eleven skulle følge undervisning. Hadde de begynt på barneskolen måtte de fullføre barneskolen for å ta et eksempel. Hvis eleven ønsket å få dekket ungdomsskolen vil den også få det, men da måtte det skrives under på en ny men tilsvarende kontrakt om at den skal fullføre hele ungdomsskolen, og tilsvarende med videregående. Dette gjøres for å sikre at elevene fullfører studiene. Tidligere har nemlig mange elever blitt tatt ut midt i skolegangen fordi foreldrene trenger dem til å jobbe i stedet. Dette må vi ha respekt for, men samtidig er det ønskelig at barna deres fullfører en utdanning som kan gi bedre utbytte på sikt, som for eksempel en fast jobb. Gladnyheten oppi det hele er at nesten alle ønsket å skrive under på dette.

Senere på dagen var vi også innom foreldrene til en jente som hadde sluttet å gå på skolen. Foreldrene var skilte og det var ingen som ønsket å ta seg av jenta. Sammen med skolesjefen prøvde Marit å overtale foreldrene til å snakke med barnet om å fullføre skolen. Dette er en sterk historie som dessverre er hverdagen til mange i Laos. Selv om det er trist å se slike situasjoner er det utrolig givende å kunne være med å se hvordan dette prosjektet kommer med hjelp til utrolig mange som aldri hadde hatt muligheten til skoleutdanning. Prosjektet ønsker å bidra til å redusere

Bildet: På vei til hjemmebesøk hos disse barna

fattigdom i Laos ved å hjelpe de fattigste barna til å få elementær skolegang. Grunnskoleutdannelse er en av de viktigste faktorene for å redusere fattigdom, og dette gjør prosjektet noe med.

Vil du vite mer kan du følge linken:

http://schoolsupportlaos.wordpress.com/