Egilssoga
a)
Kva for eigenskapar ved Egil får vi høyre om i dette utdraget?
Egil var en hissig og kranglete gut som var stor og sterk for alderen sin.
b)
Finn du att trekk frå sagastilen i dette utdraget?
Vi kan finne svært mange klassiske trekk frå sagastilen i denne historien, noe man legger merke til hvis man prøver å trekke paraleller fra Egilssoga med ”Malen” av sagastil.
Forteller og synsvinkel
Fortelleren står utenfor handlingen og skildrer Egil utenfra.(autoral og refererende)
Komposisjon
Framstillingen veksler mellom referat og scener. I scenene møter vi personene I dramatiske og avgjørende situasjoner, og det er replikkvekslinger mellom personene. Referatene av det som skjer mellom scenene, kan være svært knappe.
Personskildring
Personene I sagaene er en blanding av idealtyper og personer med sterke personlige trek.
Underdrivelse
Fortellermåten er objektiv og kjølig, dette kommer spesielt godt frem ved drap og grusomme handlinger.
Replikker
Den treffende, velformulerte replikken blir dyrket I sagaene. Den gode replikken har gjerne et element av underdrivelse. Personene vise I replikkene ofte en forakt for smerte og død.
Setningsbygging
I sagaene dominerer korte setninger og lite bruk av leddsetninger, sammenliknet med latinsk litteratur I middelalderen. Sagaspråket virker derfor moderne og lettest, selv I dag.
tirsdag 22. september 2009
torsdag 3. september 2009
Nynorsk, eit valfritt programmfag
Korleis ville det vært om du blei tvinga til å gjere teoretisk mattematikk i steda for praktisk? Ville du blitt betre i mattematikk av den grunn? Det trur ikkje eg. Folk er forskjellige - nokon er betre i somme ting enn andre, og det må me bare godta. Derfor synes eg nynorsk burde være eit valfritt programfag på lik linje med eksempelet ovanfor, der kun dei som er over gjennomsnittet interessert i nynorsk må gjere det.Dette trur eg vil auke nivået i nynorsk, og andre fag generelt.
Det er også på tide å innsjå at tida går, og at språket forandrar seg, også nynorsk. Det er nesten ingen ord på bokmål som ikkje kan brukast på nynorsk lenger. Så derfor synes eg det er ganske unødvendig med eit hovudmål enn med ein og ”ein halv”. Eller kva synes du? Ingen må få for seg at eg hatar nynorsk, eg synes bare at dei som er gode i nynorsk bør få utnytte potensiale sitt i nynorsk, medan andre elevar brukar kreftene sine på andre fag. Feil synes du? Rett synes eg.
Korleis ville det vært om du blei tvinga til å gjere teoretisk mattematikk i steda for praktisk? Ville du blitt betre i mattematikk av den grunn? Det trur ikkje eg. Folk er forskjellige - nokon er betre i somme ting enn andre, og det må me bare godta. Derfor synes eg nynorsk burde være eit valfritt programfag på lik linje med eksempelet ovanfor, der kun dei som er over gjennomsnittet interessert i nynorsk må gjere det.Dette trur eg vil auke nivået i nynorsk, og andre fag generelt.
Det er også på tide å innsjå at tida går, og at språket forandrar seg, også nynorsk. Det er nesten ingen ord på bokmål som ikkje kan brukast på nynorsk lenger. Så derfor synes eg det er ganske unødvendig med eit hovudmål enn med ein og ”ein halv”. Eller kva synes du? Ingen må få for seg at eg hatar nynorsk, eg synes bare at dei som er gode i nynorsk bør få utnytte potensiale sitt i nynorsk, medan andre elevar brukar kreftene sine på andre fag. Feil synes du? Rett synes eg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)