Melkemannen

Melkemannen er en rik mann fra Danmark. Han er middels høy, og har på seg hvite melkeklær. Brillene sammen med den hvite hatten får mannen til å virke uskyldig, men sannheten er at han lurer folk til å kjøpe melk av ham som et resultat av kominikasjons problemene i Danmark. Han kommer uventet inn i situasjoner og roter ting til. Sammen med mange andre tilbakestående Dansker sliter også han med sitt eget språk. Språkproblemene ble nylig et problem for dansker ettersom ingen fatter sitt eget språk, men heldigvis kan de fleste dansker en versjon av engelsk.

Sammendrag Novelle

Forteller og synsvinkel

Fortelleren er stemmen i teksten, men hvordan fremstilles fortelleren.? Hvilke type synsvinkel ler blir brukt? Synsvinkelen i en fortelling kan være autoral eller personal., vekslene, personal, jeg form, refererende eller allvitende.

Personal synsvinkel:

Jeg-fortelleren(førsteperson synsvinkel). Fortelleren i teksten deltar som jeg. Eks:
- Jeg kunne føle på meg at noe var galt.
Tredjeperson fortelleren. Fortelleren deltar i teksten som han eller hun, ikke som jeg. Eks:
- Han kunne føle på seg at noe var galt.

Autoral Synsvinkel:

Refererende synsvinkel. Fortelleren står utenfor fortellingen og går ikke inn i tankene til personene.

Allvitende forteller. Fortelleren vet alt om alle personene og kan gå inn i tankene til personene.

Handling og komposisjon

Handlingen er et hovedkjennetegn ved fortellende tekster. Dette tar for seg hvordan fortellingen er fremstilt. Det blir ofte brukt virkemidler som retrospeksjon, tilbakeblikk, paralelle handlinger osv. Komposisjon vil si å sette sammen en tekst. Da må alle virkemidler settes sammen og man må få en rød tråd som går gjennom teksten.

Person og miljøskildringer

Person og miljøskildring tar for seg beskrivelsen av personer og det miljøet de lever i. En personskildring tar både for seg indre og ytre beskrivelser. Mens miljøskildringene stort sett tar for seg omgivelsene rundt hovedpersonen. Et eksempel er:
- Han bodde i et skittent hus med ekkel lukt.

Språklige virkemidler

Språklige virkemidler forsterker vår opplevelse av teksten. For eksempel brukes metaforer(noe konkret) for å beskrive noe abstrakt, dette er et virkemiddel som muligens forsterker opplevelsen vår av en novelle.

Stiltone-ordvalg og setninger

En kan oppnå en spesiell virkning ved å la skriftspråket ligge tett opp til talespråket(dialekt). Dette gjør at leseren ofte føler seg mer gjenkjennelig og nærmere temaet enn ellers. For eksempel:
- Skal vi finne på noe i helgen?
- Skjer te helgå?
Stiltonen kan være alt fra muntlig og folkelig, til humoristisk, høytidelig, lærd og ironisk. Med andre ord gir dette teksten e stiltone. Hvordan en velger å sette sammen en setning har mye å si for stiltonen. I ett utdrag fra novellen (Tilnærminger) kan man se at forfatteren har utelatt bruken av punktum.
Dette var bare noen eksempler på hvordan Stiltone-ordvalg og setninger krydrer en tekst.
Kilder: Grip teksten (Norsk vg1)